Bokelskere.no

Originalt språk bidrar til at denne boken skiller seg ut. Historien i seg selv er likevel ikke unik. Innenfor denne sjangeren er det skrevet mange bøker.

Jeg likte denne boka godt. Det tok mer enn halvparten av boka før den tok av, men når det først tok av ble jeg skikkelig revet med. Da var det humor, spenning og en fengslende historie. Interessant å få et innblikk i gatemiljøet i Oslo. Språket den er skrevet på, kebabnorsk, og «dagboksformen» skaper en spesiell atmosfære og stemning. Som om man er en del av gata selv.

En god bok, absolutt, men her bidro nok "hypen" til at jeg hadde fått veldig store forventninger. Jeg så for meg noe grensesprengende pionér-arbeid i litteraturformat. Det jeg fikk var en god historie, servert på sosiolekt, som føles noe mer både "hardkokt" og "rå" i uttrykket enn andre bøker i samme gata. Jeg ble dog aldri spesielt glad i karakterene, selv om noe som hender med én av dem gjorde et visst inntrykk. Underholdt ble jeg, men den traff ikke meg 100%
Og jeg må jo si at jeg er veldig spent på hva Lovrenski finner på i en ev. neste bok. Blir det samme uttrykket, eller går han i en helt annen retning?

Første gangen jeg åpna boka, tenkte jeg at jeg ikke kom til å orke å lese den. Jeg så at den var skrevet på ren slang, uten punktum. Men så leste jeg et tilfeldig avsnitt og ble fengslet. Når jeg først hadde begynt, var den lettlest og jeg forstod innholdet intuitivt uten å kunne alle ordene. Dessuten har den en kjapp ordliste bakerst. Boka handler om rå, brutal og trist oppvekst i dagens Oslo. En guttegjeng som ikke har fått det beste utgangspunktet i livet, men som blir hverandres familie i gode og onde dager i et kynisk og rusfylt miljø.

Tidenes yngste vinner av Bokhandlerprisen. Kan anbefale lydbokversjonen der forfatteren leser sjøl.

En roman om oppvekstforhold i dagens Oslo. Boka er tidvis vanskelig å lese på grunn av språket, men likevel verdt å ta seg tid til å komme gjennom den. Et direkte språk blottet for moralisme!

Høstens sensasjon er en annerledes roman!
I stil minner den om Tante Ulrikkes vei av Zeshan Shakar. Det er den språklige stilen som er årsaken. Men der Shakar nøyer seg med at en av hovedpersonene har et ungdommelig, muntlig flerkulturelt ungdomssspråk, så tar Lovrenski det helt ut.

Heldigvis har boka en ordlise som hjelper leseren! Men det er likevel krevende for en hvit etnisk norsk mann i 60 årene å henge med i svingene! Til tider blir språket for meg en hindring og derfor ender jeg opp med å trille en 4'er. Men jeg er da heller ikke målgruppen.

Boken har en dyster handling som gir en ærlig og deprimerende skildring av et ungdomsmiljø preget av rus, kriminalitet og slåsskamper.
Boken er skrevet med kjærlighet og omsorg for kamerater, kjæreste, foreldre og søsken!
Den muntlige stilen gjør at sidene er korte og boka leses raskt.

Boka anbefales. Den gir oss en troverdig skildring om en hverdag som er fjern og uforståelig for mange av oss. Men som dypest sett handler om at vi alle dypest kun er mennesker med de samme behovene, og vi alle ønsker å ha det godt med de vi er mest glade i!

At det er en svært ung mann som står bak romanen er imponerende!