Amélie Nothombs «Antichrista» er så rasende festlig, så blankpolert og rett på sak, så inderlig og gripende og så egenartet at da jeg hadde lest tre firedeler begynte å gjøre noe jeg sjeldent gjør; jeg oppførte meg som en hoppsporttilskuer som ser på et hopp som er på vei til å gå i historiebøkene, som reiser seg opp, knytter nevene og ber en stille bønn om avslutningen, landingen, måtte bli like fantastisk som det foregående. Og da boka landet, støtte jeg ut pusten, smilte og var takknemlig.
Anbefales på det varmeste!
Les mer her: skriv lenkebeskrivelse her