Dette er en bok som jeg mistenker at jeg hadde likt bedre ved en ny gjennomlesning. Det kan godt hende jeg hadde fått mer ut av den da, nemlig. Uansett har den en slags mystisk appell, og jeg leste ut boken uten å miste interessen. Med det sagt så var ikke slutten noe jeg ropte hurra for. Min innstiling til den var mer slik: "Akkurat, ja... Okay."
Dette var en "creepy" bok... En snikende følelse av uhygge gjennom hele boken, meget spesiell, og godt lesbar. Den henviser til Conrads "Mørkets hjerte", med flere sitater fra den boken. Backpacking gjennom Tasmania...grøss