Er en novellesamling bestående av åtte noveller fordelt på ca 120 sider så det er relativt korte noveller dette.
Alle har de det til felles at hovedpersonene og "jeg-et" i fortellingene står på utkanten av samfunnet.
I "Pappa er en skurk" møter vi den lille gutten som blir mobbet på skolen,har ingen venner med unntak av en jente i klassen. Han besøker faren i fengselet og skal bli kjent med ham på nytt når han kommer ut og skal etablere seg på nytt. Nydelig og sår novelle som sitter godt i.
I "Vikaren" møter vi en funksjonshemmet mann som har gitt opp å leve livet og bruker mye av tiden på å syntes synd på seg selv. Dette skal endre seg den dagen den personlige assistenten hans får inn en vikar når hun skal på ferie.
Dette var en meget fin novelle.
I "Mens syrinene blomstrer" møter vi en eldre kvinne som ligger på pleiehjem. Sønnen hennes holder på å rydde ut av huset hennes før det skal selges. På nettet har kvinnen truffet den eldre herremannen Alf...
Atter en nydelig og sår novelle.
Jeg har bare skrevet litt om tre av disse men alle novellene hadde noe ved seg som berørte meg veldig.
Majken van Bruggen har et nydelig og godt språk og hun formidler på en heller usentimental måte,på grensen til rått enkelte ganger.
Likevel blir jeg som leser enkelte ganger helt satt ut av det som står, man er nesten nødt til å la seg bevege for hun skildrer noe som skjer ute i samfunnet vårt hver eneste dag.
Det er ikke alle forunt å finne sin plass sånn umiddelbart, og noen klarer det aldri.
Noen av novellene vitner om at det finnes håp mens andre skildrer en noe mørkere virkelighet.
Jeg ble glad i de aller fleste menneskene jeg traff her og noen av de kommer til å bli værende hos meg en god stund.
En aldeles nydelig novellesamling som jeg anbefaler på det varmeste!
