Bokelskere.no

Et fint innblikk i KI's verden og hvordan denne teknologien har blitt til, utviklet seg og hvordan man tror den kommer til å utvikle seg i fremtiden. Det er mye spennende i denne, men også mye abstrakt for en som ikke helt fatter hvordan "0" og "1" egentlig fungerer i dataspråket og hvordan det til slutt skaper det vi ser på skjermen vår. Dermed blir modellene som blir pekt på her desto mer abstrakte selvom forfatteren prøver å forklare dem på en enkel måte. Noe var allikevel enklere å fatte enn noe annet når det kom til hvordan disse algoritmene og innlæringsfunksjonene fungerer og hvorfor de fungerer. Folk flest vil kanskje forstå dette på overflaten, men så fort man skal dykke dypere inn i materien så vil man slite og det hele virker heller mer magisk.

Hvis du er datakyndig og forstår deg på programmering og den slags så vil denne nok gi mersmak. For meg som ikke er helt på det nivået ble dette allikevel en helt grei innføring i KI, litt bedre enn boken "Kunstig intelligens" av Per Kristian Bjerkeng, siden Inga Straüme bl.a. skriver noe mer rundt ChatGTP. Ellers skriver de noe rundt det samme selvom Straümes bok er noe nyere og oppdatert. Neste bok i KI-rekken er "Knekk Chat-GTP koden" av Bjerkeng.

En bok du bør lese om AI. Skrevet av en av Norges beste naturviterformidlere, Inga Strümke.

Strümke er en fremragende formidler. Boken er både underholdene og grundig. Jeg har kommet et lite skritt nærmere i å forstå hva kunstig intelligens er, hva den kan gjøre og hvilke utfordringer som oppstår når vi skal bruke teknologien til ulike oppgaver.

«En debatt som stormet innad i AI-miljøet i 2020, men som ikke nådde den offentlige bevisstheten, handlet om de uetiske sidene ved selve utviklingen av store språkmodeller. Debatten tok av da en av Googles mest profilerte etikere, Timnit Gebru, ble permittert etter å ha bidratt til en forskningsartikkel som kritiserte utviklingen av store språkmodeller. Artikkelen pekte på at klimabelastningen forbundet med å tilpasse de mange milliarder parameterne i en modell som GPT-3, tilsvarer karbonavtrykket til 56 menneskeliv. Å trene opp store maskinlæringsmodeller er rett og slett skikkelig, skikkelig skittent. Det er fort gjort å glemme at regnekraften til datamaskiner må produseres, akkurat som energien til en bils bevegelse eller oppvarmingen til et hus. Når vi snakker om «data i skyen», er vårt mentale bilde at datafiler svever rundt der oppe et sted, mens fakta er at de ligger lagret på et datasenter som bruker strøm og produserer varme. Hvor etisk forsvarlig er det å slippe ut enorme mengder karbondioksid for å trene den ene språkmodellen etter den andre, bare for at vi skal ha en morsom chatbot å bable med? Tre måneder etter permitteringen av Gebru lanserte forresten Google sin til da største språkmodell, den såkalte Switch-Transformer, bestående av 1,6 billioner tilpassede parametere.»

Sitatet over er fra boken til Inga Inga Strümke: Maskiner som tenker med tilleggstittelen Algoritmenes hemmeligheter og veien til kunstig intelligens.

Etter å ha stått lenge i kø for å låne boken på biblioteket, kjøpte jeg den. Utviklingen på området som boken har som tema går med rasende fart. Den måtte leses nå. Samtidig er boken utgitt i 2023 så interessant at den kan leses flere ganger, helt eller delvis.

I februar kom denne nyheten: Google bygger datasenter til 6,8 milliarder kroner i Skien

Det er ulike meninger om etableringen av Google i Skien. Skepsisen er blant annet at datasenteret vil bli et gigantisk strømsluk.

Å lese boken er som å høre Inga Strümke snakke: entusiastisk og kunnskapsrik. Pedagogisk setter hun oss inn i et tema som jeg mener vi ikke kan være likegyldige til. En bok som gir leseren et godt grunnlag for i det minste å følge med når tema kunstig intelligens debatteres.

Dersom du ikke kjenner til Inga Strümke, kan jeg anbefale denne videoen produsert av Forskningsrådet etter at boken ble utgitt:

Olaug Råd fra Forskningsrådet snakker med Inga Strümke fra NTNU og Jens Andresen Osberg fra Digitaliseringsdirektoratet om kunstig intelligens og betydningen for samfunnet og fremtiden. Vi diskuterer Chat GPT, maskinlæring, algoritmer, AI, regulering, lover, diskriminering, personvern, AIACT, EU, rekruttering, finansiering, data og forskning.

Veldig godt skrevet. Liker strukturen på boka. Kunstig intelligens er komplekst og vanskelig å forstå, men jeg klarte å følge resonnementene sånn noenlunde. Skal lese den igjen om en stund. Det eneste jeg savner er et stikkordregister. Det hadde vært til stor hjelp for meg, siden jeg ikke leste den i ett og dermed ikke alltid hadde present definisjonene av de mest sentrale begrepene.