Artig funnet på. Godt skrevet. Spennende. Litt uforløst.
Snedig, lettlest, filosofisk og intelligent med en akkurat passe lite skjult satire over (særlig amerikanske) politikere..
Det er ikke ofte jeg leser fransk litteratur, men det har hendt seg noen få ganger, da gjerne krim. Dette er en roman med science fiction elementer.
Underlig hendelse
Dette er kanskje ikke en bok for dem med flyskrekk... Tenk å være flyplassasjer og flyet lander to ganger, med tre måneders mellomrom? Hvordan er det mulig? Er det en glitch som det nevnes i The Matrix (1999)? Det er nettopp det som skjer i Anomalien. Etter en kraftig storm, lander det samme flyet fra Paris til New York for andre gang tre måneder senere med de samme passasjerene. Disse passasjerene må tilbringe ubestemt tid i en hangar mens de blir stilt rare spørsmål.
Dette dilemmaet blir virkelig satt på prøve. Tenk å ha en dobbeltgjenger, og hvordan skal man forklare noe, og løse noe som ikke har skjedd tidligere? Mange interessante spørsmål og diskusjoner oppstår.
Le Tellier har hittil vært for min del en ukjent forfatter og det var ikke den verste boka å begynne med. Det er ikke ofte jeg leser science fiction, har lest noen få YA science fiction bøker, men ikke noe avansert fra den sjangeren. Det har aldri fristet helt, selv om jeg liker science fiction filmer. Dette er ikke ren science fiction heller, men som nevnt tidligere en roman med science fiction elementer.
Romanen minner meg litt om Kjære Edward av Ann Napolitano der man får et lite innblikk i noen av passasjererens liv, og der synes jeg at Napolitano gjorde det på en mer spennende måte. Men det var også interessant å få et innblikk av passasjerene, noen av dem, i Anomalien også. Man blir nysgjerrig på hvem de er, hva de gjør og hvorfor de tok akkurat dette flyet. Mange spørsmål dukker opp mens man leser. Så Le Tellier er god til å trigge nysgjerrighet.
En fin bok til lesesirkel eller til diskusjon
De første 150 sidene kan være noe utfordrende å komme seg gjennom siden fortellerstemmen er noe smule tørr. Den kunne ha vært spritet opp et hakk eller to. Mener ikke at jeg trenger spenning eller action på hver side, men begynnelsen var vel rolig. Syntes spesielt disikusjonene rundt denne hendelsen og spørsmålene var svært spennende å lese om. Er jo også svak for uløste mysterier og fenomener, selv om ikke alt er helt troverdig.
Anomalien er en smule rolig roman som er verdt å få med seg da den tar opp et fascinerende dilemma, og stiller mange interessante spørsmål om ting som må være umulig.
Fra min blogg: I Bokhylla
(Eksemplar fra Pax, mot en ærlig anmeldelse)
Denne boken har et spennende plot og byr på noen spennende hypoteser, men er litt ujevn. Min oppfatning er at forfatteren ikke klarer å få ut det potensiale som det legges opp til i den første delen av boken. Å følge ulike karakterer mot bokens slutt blir fort kjedelig.
Et fly med godt over 200 passasjerer på vei fra Paris til New York, treffer en fryktelig storm i amerikansk luftrom. Midt i skyformasjonen, blir et fly til to. Det ene lander i mars, det andre i juni. Alle passasjerene er de samme. Hva skjer når de møter seg selv? Ektefeller som ikke var med på flyet har plutselig dobbelt sett med koner. Et barn har to identiske mødre. To barn har fått to «søsken». Etiske dilemmaer må løses, men aldri til perfeksjon.
Uhyre interessant og velskrevet.
Spennende og overraskende lettlest bok.
Dette var traurige greier. Før dublettene møter hverandre, slik jeg forstår det skjer det i del tre, side 199, har jeg måttet tråkle meg gjennom et intetsigende persongalleri, med veldig lite interessant på hjertet. Detaljerte beskrivelser av mord-planlegging, kommunikasjon fly-bakkepersonell, forfatterskap og diplomati i Laos skal kanskje gjøre karakterene interessante for leseren, men det er ikke mye menneskelig som definerer dem utover hva de holder på med. Språket er kjapt og effektivt, saklig med noe som antagelig skal vise fransk humor. Det som tiltrakk meg, var forlagets baksidesetning "Hva gjør du når livet du lever ikke lenger er ditt eget?" Vel. Jeg er ennu ikke kommet til del tre, har derimot lest siste kapittel og konkluderer med at denne ikke etterlever hva forlaget hinter om og all nysgjerrighet jeg måtte ha for å finne svaret, er forlengst blåst bort.