Bokelskere.no

Det står fremtidsroman på baksida, men selv klarer jeg ikke slå fra meg om Uthaug har skrevet en fremtidsdystopi, eller -utopi. Det kommer kanskje an på hvilket kjønn en identifiserer seg med?

Uansett ser vi noen hundre år frem i tid, og menn, eller hannene, de få som er igjen, er under forvaring i avlssentre, strengt kontrollert så de ikke skal kunne utgjøre noen fare og ellers kun tjene de behov resten av befolkningen måtte ønske utløp for.

Det å skrape testosteronet bort fra samfunnets overflate har vist seg å være et godt valg, for flere sykdommer har forsvunnet med det, kriminalitet ikke-eksisterende og levealderen har skutt i været. Statsstyrt folkemord, voldtekt og slaveri viser seg rett og slett som en ubestridt suksess!

Uthaug forteller fire kvinners historier som på ulikt sett tukler seg sammen og skaper grådig med forviklingar. Det er ganske omfangsrikt på et relativt moderat antall sider, og det er liten tvil om at dersom historia var skrevet av noen annen, i verste fall en mann, ville vi i det minste sett på tre bind i fantasy-sjangeren.

Nå er forventningene skyhøye for hver gang Uthaug slipper noe nytt, for hun mestrer å skape slike horrible problemstillinger, og så håndtere de uten at det blir bestialsk, slik blant annet krimsjangeren ødelegges helt av.

Apropos bestialsk, Jan Roar Leikvoll beviste over et ti-år, det også oversetter Ingvild Holvik viser med Uthaugs bøker, at det beste verktøyet for å gjøre det ekstreme til noe musikalsk, er nynorsk.

Fem av seks døde kobraer for Uthaugs 11 %.

Byrja å lesa, men detter blir for sært for meg, synest ikkje språket er godt heller.

En fremtidsroman. I denne verdenen har kvinnene all kontroll. Verdt å lese.

Det er et dysfunksjonelt samfunn som fungerer som bakteppe for Maren Uthaugs 11%. Men det er ikke samfunnet og resultatet av at det består av 11% menn som utforskes i boka. Vi følger i stedet fire skrudde skikkelser med hver sin historie. Det er en vennskaps/kjærlighetshistorie inni romanen, og den er riktig så god, men det kunne vært gitt mer plass til utforskning av temaet. Kanskje jeg forventet noe annet? Det blir også til tider vel mye fokus på underliv og kvinners syklus uten at det påvirker handlingen og utviklingen, og det føles bare vulgært og unødvendig.

I dette framtidssamfunnet, er det kvinnene som rår. Det gamle patriarkatet er så og si jevnet med jorden, og mennene, holdes kontrollert og dopet på spesielle sentre, for testosteronet deres er livsfarlig for kvinnene.
Medea, Wicca, Benja og Eva er hovedpersonene i Uthaugs nyeste bok. Den er, som vanlig, full av absurditeter og snodige karakterer, men det er en alvorlig undertone som får leseren til å reflektere over dagens samfunn.
Synes starten var noe treg, men da det først tok seg opp, fløy sidene av gårde.

Ei veldig god og annerledes bok.
For meg er Maren Uthaug ein fantastisk forfatter som eg absolutt kan anbefale.
Lettleste bøker, men absolutt ikkje lette temaer. Humoristiske på sin eigen måte, men ikkje komiske.