Anbefaler denne boka. Den er viktig og lettlest. Den tar for seg viktige glemte kriser, både med et innblikk i hvordan leger uten grenser arbeider som organisasjon og hvordan det er å være feltpartner på godt og vondt. Sammenlignet med den forrige boka til Hurum er denne mer «små glimt» av mange historier, mens den forrige var hakket mer dypdykk i enkelte saker. Veldig fin måte det er gjort på nå. Synes også Hurum har et kritisk blikk på hvordan hjelpeorganisasjoner tidligere har arbeidet (ref. rasisme og white saviourism), som er fint å se. Anbefaler alle å lese denne
Jeg valgte og kjøpe denne boken fordi tittelen provoserte meg. Og med fare for å bli rykket ut av min polstrede god stol, fra mitt lune, varme og trygge rede. Tvunget til å innse at jeg kan og bør engasjere meg mere en det jeg gjør. Tørre og kjenne på urettferdighet og smerte som fins. Takke for friske barn som vokser opp i en trygg kant av verden. Og gi av meg selv, ta litt mere tak, og ikke bare betale avlat når det dukker opp en pengeinnsammling som rammler ned rett forran mine føtter.