Dette var voldsomt! En lang rekke dødsfall som gjennom mer enn tretti år har blitt avskrevet som ulykker eller selvmord, viser seg etter hvert å være regelrette drap, utført av samme person. Ved en tilfeldighet havner disse sakene på bordet hos avdeling Q som nå består av Carl Mørk, Assad, Rose og unge Gordon.
Vi er i 2020, og den første saken de kommer over, skjedde i 1988. Da var det en eksplosjon i et bilverksted. Alle de ansatte omkom, men også en liten gutt i barnevogn som tilfeldigvis var innom sammen med moren sin Det skulle se ut som en ulykke. Det eneste påfallende var en liten haug med salt – koksalt- som også befant seg på stedet. Hvorfor? De fire medarbeiderne på avdeling Q begynner å grave i dette og finner etter hvert fram til andre saker som også er knyttet opp til salt.
De finner ut at annen hvert år har slike drap skjedd. Ofrene har vært personer som har gjort seg bemerket gjennom en samfunnsfiendtlig virksomhet, gjennom grådighet og utstrakt egoisme. Det merkeligste av alt er datoene for drapene. Hver gang sammenfaller det med fødselsdagen til en av verdens mest brutale diktatorer. Saltet går også igjen på flere høyst ulike måter. En ikke-svømmedyktig drukner i bassenget sitt da hun snubler i en sekk fylt med salt. En annen gang finner man likene av to gravlagte menn som har fått sprøytet inn i hjertet en konsentrert blanding med natriumklorid. Denne sistnevnte metoden skal også brukes i den siste saken som er viet stor oppmerksomhet i bokas siste del. Her er en mann, Maurits van Brebak, eier av et svært så tvilsomt og kontroversielt filmselskap tatt til fange. Han blir anbrakt i en kjeller flere etasjer under jorda. Her sitter han og venter på den angitte datoen da han skal bli tatt av dage.
I mellomtiden har avdeling Q funnet ut hvem drapspersonen er. Det er en kvinne ved navn Sisle som er eier av et stort firma. Hun er drevet av en blanding sinnssykdom og religiøsitet og ser på seg selv som verdens frelser. Hittil har hun hatt god hjelp av to medarbeidere, ekteparet Adam og Debarah. Men da disse begynner å stille spørsmål ved det som skjer, ser hun seg også nødt til å avlive disse to, noe som skjer gjennom en brannstiftelse.
I noen dager har avdeling Q bevoktet hjemmet til Sisle. I et uoppmerksomt øyeblikk er også unge Gordon blitt tatt til fange og anbrakt i samme kjellerrom som Maurits. De krasse uttalelsene som den unge politimannen retter mot fangevokterne sine, gjør at Sisle har bestemt at også han skal nå lide samme skjebne. Carl og co leter nå febrilsk etter stedet der de to sitter fanget. Redningsmennene dukker opp i aller siste liten, nok til å redde Gordon, men for sent for Maurits.
Dette er bok nummer 9 i en serie på 10 som Jussi Adler Olsen vil skrive om avdeling Q. Slutten her peker direkte mot det som sikkert vil bli innholdet i siste boka. Carl er jaget av internasjonalt politi og arresteres for noe som skjedde i seriens første bok. Man har funnet en koffert inneholdende narkotika og en masse store pengesedler. Noen av disse har Carls fingeravtrykk på seg. Selv husker han ingenting og Anker hans nære medarbeider fra den gang er for lengst død.
Noe av det helt spesielle ved denne serien er måten forfatteren har latt innvandreren Assad uttrykke seg på. Hans hyppige språkfeil har nok vekket stor munterhet hos leserne. I de første bøkene var feilen ofte knyttet til syntaks. Nå som Assad har vært lenge i landet, er det rimelig at feilene av en annen art. I ordtak eller faste vendinger bruker han ofte annet ord med beslektet betydning. Også dette kan virke oppfriskende og morsomt.
