Bokelskere.no

Min vinkling av denne boken blir hvor imponert jeg er av forfatterens språkmektighet. Metaforene er av det uendelige, og de sitter som skudd. Pedersen er en - som det het i forlorne dager - en penneknekt av rang, i dag en virtuos bak tastaturet. Boken er ført inn i en journalistisk-litterær språkdrakt og er slik jeg bedømmer det sterk fra første til siste side. En annen kar som også imponerte meg med sin overbevisende sakprosa bok var John Arne Markussen sin Scandivavian Star fortelling. Hvordan man føler at forfatteren klarer å kryste ut de aller siste dråper i et omfattendes sakskompeks, til det ikke er mer å hente. Slik også med Eivind Pedersen bok om Baneheia, Viggo Kristiansens kamp, kampen bak kulissene, oppsiktsvekkende veivalg fra Sigbjørn Klomsets side, motarbeidingen fra Kr. sands Politikammer/ Distrikt og andre viktige stemmer. De er mange. Jeg liker bokens organisering, - meget korte kapitler - om det er det det er. Jeg mener det høyner leserens fokus og skjerpethet. Siden det er spisset på denne måten utelukker jeg ikke at presisjonsnivået følger på automatisk, for forfatteren KAN Baneheia-marerittet til fingerspissene. Bjørn Olav Jahr kjørte på med sine SKUP evner og med sin språkdrakt, Pedersen mer John A. Markussen-style, alle tre spiller i hvert fall i Eliteserien av sakprosa fortattere her til lands.