Bokelskere.no

Lagt til en fiktiv øy i Middelhavet møter vi i komprimer form mange av de reelle utfordringene som Tyrkia har møtt i overgangen fra et Osmansk imperium til det Tyrkia vi kjenner i dag. Fra tidlig på 1900 tallet fram til tidlig på 2000 tallet. Vi følger øya Minger like mye som vi følger enkeltpersoner. Pamuk kan hinte og være mer fri i sine betrakninger rundt Tyrkia i dag i denne formen. Et Tyrkia som ikke alltid gjør det lett for en fri presse eller gir en forfatter alt det spillerom han eller hun kan ønske seg. Det er en ordrik og noe seig historie som ikke beveger seg raskt. Opplever også at det en en del gjenntagelser. Et eksempel: Det beskrives hvordan enkelte i et nabolag reagerer i møte med pesten for så når en av personene vi følger besøker nabolaget beskrive det samme nesten ordrett. En sitter med en følelse av at Pamuk har laget en skisse som han så fyller ut. Men så har han glemt å fjerne skissen når den ferdige handlingen er på plass. Jeg føler at grepet på slutten av boken, skal vi kalle det et plott twist eller en litt overraskende endring i perspektivet. Dette grepet er noe av det som løfter boken for min del. Det binder sammen den litt fragmentert og uforløst følelsen jeg sitter med. Jeg har konsumert denne boken som lydbok, innlest av Anders Ribu. Som jeg opplevde hadde en stemme og kadens i lesningen som kledde boken godt. Jeg har hørt på boken mens jeg har hatt mine treningsturer på ski oppe på fjellet. Neste 29 timer med nesten medativ lytting, noe som kanskje har gjort meg mer tålmodig en jeg ellers ville være.