En bok som har en viss underholdningsverdi, med tonparallelhistorier, fra krigen og nåtid.
En bok som det var vanskelig å legge fra seg. Ikke bare hadde den en vakker kjærlighetshistorie mellom Max og Bethan, men den fortalte levende om Dyrehagen i Berlin i nåtid, og i fortid fra 40-tallet, sett gjennom øynene til Katharina Heinsroth, som virkelig har levd. Derfor fikk historien flere lag, noe som fikk meg til å google Hensiroth, og ikke minst den virkelige dyrehagen i Berlin. Boken var vakker, sår, humoristisk, men ga også et annet bilde av krigens lidelser, sett fra Berlins innbyggere. Lærerik.