Viser 1 til 5 av 5 omtaler
Handlingen foregår over ei helg. Det står konfirmasjon på programmet, og det som skal være en festdag, fylles med dette og hint. De fleste sliter med sitt, men ingen snakker ikke om det. I hvert fall ikke før det er for sent…
Det er kleint, irriterende, anmassende, ja rett og slett menneskelig. Familiedrama på, om ikke sitt verste, så ikke akkurat på sitt beste heller. Gjenkjennbart for de fleste, vil jeg tro.
«Jeg er egentlig ikke sånn» av Marie Aubert
– Leseeksemplar fra Oktober
Relasjonsroman om en familie som er litt delt. Faren Nils er overhodet, og så er det de to barna Bård og Hanne, som har hatt sine utfordringer i oppveksten. Og så er det Linnea da, datteren til Bård. Hun skal konfirmeres, og da skal hele familien samles.
Dette er en troverdig historie, om en helt vanlig familie, og den treffer ett eller annet i meg selv om boka nok ikke er "min" vanlige sjanger.
Anmeldelsen er min personlige mening, som jeg ikke tjener penger på. Jeg er heller ikke knyttet til noen forlag.
Fengande historie fortalt av fleire familiemedlemmar, med serleg fokus på far i huset. Godt skrive og fortalt, eminent språk som i dei to andre bøkene av henne. Eg er spent på om Aubertvender tilbake til noveller, novellesamlinga som ho debuterte med er eksellent.
Koselig bok om en familiekonflikter som kommer til overflaten da de møtes i forbindelse med Linneas konfirmasjon.
Boka traff meg. Dette handler om relasjoner. Mange kan kjenne seg igjen.
Sist sett
