Bokelskere.no

Det er litt av en historie dette, men jeg gjorde meg noen tanker underveis som tok noen prikker vekk fra terningen.

Dessverre er språket i denbe boka såpass dårleg at eg ikkje klarer å lesa ho ferdig..

Vond beretning om et liv med vold og undertrykkelse, om å bli sviktet og glemt og hvordan dette går i arv fra generasjon til generasjon. Men det er også en beretning om frigjøring og om å bryte familiemønstre. Det er dypt imponerende at Abida Raja klarer å ta kampen opp både mot undertrykkende strukturer og valne norske hjelpetiltak og mot hvordan hun selv har brukt vold mot barna sine. Det er også imponerende og inspirerende å lese om barna hennes.
Boka kan kjennes lang og repetitiv - fordi samme slags hendelser og handlinger gjentar seg og gjentar seg gjennom lang tid. Innleser er ikke profesjonell, men for meg gir det en helt spesiell verdi at det er Rabidas egen datter som leser.
(Jeg ser at en del boklesere misliker en detalj i uttalen hennes. Akkurat det sier nok mest om hvor sterk motstand vi har mot språklige forandringer - om en generasjon kommer nok denne detaljen kommer til å være den vanlige norske uttalen)

Livshistorien til Abida er vond å lese men dessverre ikke unik. Beklageligvis blir den sterke historien tidvis litt platt og mangler en del nyanser og utdypninger for å trigge følelsesregisteret til leseren, slik en historie av dette kaliberet fortjener. Men all honnør til forfatteren som tør å fortelle åpent om graverende kulturforskjeller, overgrep og urett som foregår rett foran nesen til de fleste i moderne tid i den vestlige verden.

Her blir ord fattige. En utrolig sterk bok om en sterk og tøff kvinne. Det er vondt å lese, og jeg synes det er så imponerende hvordan hun har hentet frem styrke til å komme frem med sin historie. Jeg fikk et innblikk i den negative sosiale kontrollen som finnes innad i det pakistanske miljøet (det som skildres i boka), mangelen på forståelse og hjelp fra samfunnet og hvordan det får dominoeffekter for alle involverte. Jeg håper virkelig at samfunnet har blitt noe bedre etter hva hun beskriver på 90 tallet. En del av hennes historie er likevel fra nylig tid og jeg håper virkelig at storsamfunnet kan lese denne, tilegne seg kunnskap, for å bli bedre.

En sterk og troverdig historie. Boka kommer en fort gjennom, men fortellingen blir nok værende lenge.

Viktig bok. Viktig historie som må deles. Tematikk som må prates ihjel, ikke ties ihjel. Sterkt. Modig. Viktig. Men rent språklig er boka ganske dårlig. Springende fra det ene til det andre. Stotrende/hakkende språk og henger ikke helt sammen innimellom. Eks: Blander med henvisninger til hun og han og «det» innimellom og hvor det er uklart hvem forfatteren egentlig snakker om og hvilken hendelse som er «det». Ble litt skuffa merket jeg! Og det er mange hendelser som kunne vært skrevet mye mer ut og skapt flere bilder og følelse. Blir litt for deskriptivt og banalt innimellom synes jeg.

En bok som tar deg igjennom hele følelsesregisteret. Skal du kun lese en bok, så les denne. Skal du ikke lese noen bøker, så må du fortsatt lese denne.

Det er utrolig tøft å lese denne historien. Boken er godt skrevet og de ulike situasjonene beskrevet slik at en virkelig ser dem for seg. En føler med de ulike barna etterhvert som de vokser opp i denne spiralen av vold. Og en ser hvordan barndommen påvirker hvordan en selv behandler egne barn. Abida er tøff som klarer å komme seg ut av denne spiralen, men det må ha vært utrolig hardt. Det er vanskelig å sette seg inn i, men samtidig vekker det et beskytterinnstinkt der en skulle ønske en kunne stå opp for mennesker som har det på denne måten.

Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger