Denne boken ga meg ingenting. Jeg vil heller ikke kalle den en roman. Oppramsing av minner.
At en 20-årig debutant skulle skrive det som for meg blir stående som en av årets beste leseropplevelser, kom som en overraskelse. Etter å ha lest "Når alt er av papir" er jeg rørt og berørt. En oppvekstroman, med en form som gjør at den ikke hadde trengt å være en roman. Avsnittene, som starter med Jeg husker, kommer ikke kronologisk. Minnene blir ikke bearbeidet og analysert, men overlates til meg som leser.
Om sauer, ufoer, en far og en gård i forfall. Om en skjør, skjør, verden. Som papir.