Rotete, forvirrende og usammenhengende. Ga meg absolutt ingenting.
Terningkast 1.
Ganske god krim...
Da jeg leste Piken på toget i 2015, likte jeg den ikke i det hele tatt. Men liker å gi forfattere flere sjanser, for man vet jo aldri. Likte jeg Langsom ild bedre?
En av grunnene til at jeg likte Langsom ild, er at jeg liker å lese om husbåtmiljøet. Det er både spesielt og fascinerende. Det er en setting jeg ikke leser ofte om, og det er forfriskende. Det ga mysteriet et ekstra løft.
Mystisk mordsak
En ung mann blir funnet myrdet i sin egen husbåt. Gjennom hele handlingen følger man tre forskjellige kvinneperspektiv. Blant annet Laura, som blir sett på som skyldig i saken, spesielt siden hun har voldelige tendenser, og etter en ulykke, har hun ikke helt vært seg selv. Hun har sine svakheter, men likevel lar hun seg ikke stoppe av det, og lar livet gå sin gang. Man følger også tanten Carla, som har opplevd noe svært trist, noe som er vanskelig å komme over, og man blir kjent med Miriam som bor i husbåten ved siden av den døde. Hvem er den egentlige skyldige, og har de noe til felles?
Har sett at boka har fått noen svake terningkast, og kan forstå hvorfor. Selv satte jeg pris på den boka, for i fjor på den tiden jeg leste den, hadde jeg lest mange krim og thrillere som var temmelig kjedelige, og det var ikke denne. For første gang på lenge var jeg engasjert til tross for mysteriets forutsigbarhet, men følte at det ikke ødela noe. Hadde heller ikke noe i mot at handlingen og noen av karakterene var noe sære.
Fascinerende karakter
Hadde sansen for Laura. Hun var noe lystig til tross for hennes situasjon. Man får også en medfølelse for henne. Hun er heller ikke en av de som synes synd på seg selv med tanke på alt hun har vært gjennom. Hun har en stå på vilje som jeg liker, og hun er heller ikke den som bryr seg så veldig hva andre mener om henne. Hun bare lever sitt eget liv.
Med Piken på toget kjedet jeg meg nesten i hjel og det gjorde jeg ikke med denne. Likte balansen mellom krim og drama. At alle har sine hemmeligheter. Leter du etter noe lettlest til påskeferien og god underholdning, er Langsom ild et godt valg.
Fra min blogg: I Bokhylla
(Eksemplar fra Cappelen Damm, mot en ærlig anmeldelse)
Ikke helt store spenningen, heller ikke spesielt overraskende slutt. Likevel en lettlest og underholdende bok å lese.
Tre kvinner står sentralt da en ung mann blir funnet drept i husbåten sin.
Mannens tante, Carla, virker sjokkert, men hun sliter med en annen, og større sorg.
Miriam, som bor i nabobåten, er en einstøing, men hun har øynene med seg.
Laura, som er psykisk ustabil, og som hadde et forhold til mannen.
Felles for de tre, er at de er skadet av svikene de har blitt utsatt for. Hvem av dem er skadet nok til å drepe?
En psykologisk thriller fra London, med mange løse tråder, som sakte blir nøstet opp. Det et noe tregt, og gjør det vanskelig å holde fokus. Synes løsningen og slutten var så som så.
Et mord på en husbåt. Hvem står bak? Kan det være den bitre damen i nabobåten? Forfatteren eller ekskone som mistet barnet sitt for 15år siden? Den gamle damen som var nabo til moren til offeret? Den unge kvinnen som vaklet hjem fra båten etter et stevnemøte samme morgen? Vi møter en rekke mennesker som er involvert på ulikt vis. Alle har til felles at de har en vanskelig historie. Det er også det mest interessante med boken. Den har plot-twister og den har ganske godt driv på grunn av vekslingen mellom karakterene.
Lite engasjerende og forutsigbart. En av personene, Laura, var levende og troverdig beskrevet. Resten spilte det ingen rolle hvordan det gikk med. Vekslingen mellom personene var tidvis litt forvirrende og skapte lite fremdrift i spenningen. Når jeg leser underholdningslitteratur vil jeg ha mer spenning enn dette her.