Dette er min andre bok av Karin Fossum og selv om jeg ser at forfatteren kan skrive og at hun er god på beskrivelser som har med dysfunksjonelle familier å gjøre, så når heller ikke denne helt opp her hos meg. Jeg får god kontakt med unge Meidel mens forfatterens nye politietterforsker Eddie Feber tror jeg at jeg trenger noe mer tid å komme inn på, foreløpig syntes jeg han virker lite interessant. Likevel befriende at han ikke fremstår som en typisk avdanket politimann som det finnes mange av.
Handlingen starter noe dramatisk for så å bli ganske repeterende gjennom store deler av boken. Dette gjør at boken som krimbok virker unødvendig langdryg og blir rett og slett litt småkjedelig underveis. Jeg liker rolige bøker men i en krimbok forventer jeg noe mer "action".