Jeg har så lenge jeg kan huske vært fascinert av Grete Waitz og måtte jo lese denne boka. Er litt usikker på hva jeg synes om den egentlig. Om poenget var å sette fokus på forholdet mellom Grete og Ingrid i et nøytralt perspektiv så bommet Mads Drange... Ingrid fremstilles også her som adskillig mer sutrete, kravstor og hissig enn Grete som fremstilles som mild og snill og en som holdt seg i bakgrunnen og lot de andre styre. Jeg er usikker på om det egentlig var forfatterens mening i utgangspunktet?