Dette er historien om Aleppo, fra sent 1800-tall og fram til vår tid. Sentralt i fortellingen, er kameratene Zakaria og Hanna, og deres familie og venner.
I 1907 overlever de to storflommen i landsbyen de bor i, for de er, som vanlig, og forlyster seg i lystslottet de har bygd. Selv om de begge er gift og har barn, er de utro så ofte de kan.
Historien går også tilbake i tid, til da Hanna ble foreldreløs, og fram i tid til munketilværelsen hans.
Det er litt forvirrende med alle navnene og den hyppige hoppingen i tid, som gjerne skjer fra en setning til en annen. Enkelte partier er veldig interessante og lærerike, men måten boken er skrevet på, trekker ned for min del.