Bokelskere.no

Det glemte århundre - av Atle Næss, er en bok på noen og 360 sider. Men jeg spør meg, er ikke dette mer en samling av essays samlet sammen? Boken er på sitt beste når den går inn på de skjebnetunge disposisjonene som Suverenene , som de dengang ble omtalt som - med rette - la føringene for sitt enkelte land ikke bare for årtier fremover men for de neste århundrene fremover også. Å tro at de andre individ-historiene i boken blir av samme formatstørrelse, - når vi altså leser i avsnitt etter avsnitt at her blir intet mindre enn land satt i støpeskjeen, så må det bli, sånn jeg bedømmer det - at det andre blir av heller ringe verdi. De andre menneskelige fortellingene blir hver gang antiklimaks - og vel så det. Det er, skjønner jeg etterhvert, ingenting annet å gjøre enn å bla frem til der handlingen IGJEN fortsetter hvor vi slapp sist: hvor de svære møllesteinene maler alt som kommer mellom dem og der Skandinavia forandres og blir mer av det Skandinavia vi kjenner av i dag. Ideen om å la andre bilder, fortellinger - ja, andre stemmer, komme frem enn bare Kanseliene, General-løytnantene, Stattholderne var en god tanke - sikkert under planleggingen av denne bok, allikevel; så blir det - ihvertfall når jeg som leser leser meg gjennom denne bok - et feilvalg. Forøvrig må jeg gi skryt til Næss for sin gode formuleringsevne, valg av ord. Jeg mener mye av det ligger på et veldig høyt plan. Sånn at det er blitt sagt.