Viser 1 til 1 av 1 omtaler

Få tekster dør raskere enn avis-petiter, selv om man samler dem i harde permer aldri så mye. Johan Borgens samling forsvarer likevel at de er utgitt som bok, mer og mer for hvert år. Jeg opplevde dem mest som et fint innblikk i det norske hverdagslivet på slutten av 1930-tallet, med en viss ironisk distanse.

Tekstene endrer seg fra 9. april 1940. Siste del av samlingen er en oppvisning i dobbeltkommunikasjon som traff leserne uten å bli fanget opp av tyskernes sensurapparat. Flere av tekstene fra krigsårene er trassige, intrikate og ekstremt rørende på samme tid. Jeg kommer ikke på så mange andre som klarer den kunsten.

Jeg har ikke lest noe av Borgen før, men kommer til å lese mer.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Sist sett

Akima MontgomeryTove Obrestad WøienLinnPrunellaVigdis VoldRandiASissel ElisabethCaroline Ekornes JohannessenDemeterRonnyInger-LiseFrode TangenAnneWangHeidi LTone Maria JonassensvarteperAnneLars MæhlumHilde H HelsethGrete AmundsenHarald AndersenEllen E. MartolPiippokattaHanne MidtsundAnne-Stine Ruud HusevågTonesen81Kirsten LundHeidi HoltanAnn ChristinTralteBjørn SturødReadninggirl30Anniken RøilbeaverkriekVannflaskeNeraPer Åge SerigstadIngeborg GKjerstiKjersti S