Bokelskere.no

Boken gir en god oversikt over nyliberalismes historie og konsekvenser. Forfatteren henter argumenter og perspektiver fra andre tenkere, så det er ikke så mye nytt som blir presentert. Styrken er heller måten stoffet blir presentert på. Anbefales for alle som er oppfatt av samfunnet vi lever i.

Au, enda et formstivt, kvasi-intelligent læresystem vi plikter
å pugge?

Men hva med litt Anti-Obskuralisme, Ærligtalt-isme?

Som om ingen tanker kan la seg uttrykke gyldig-livsfjernt nok
utenom et hanemarsj ortodokst verlorent akademisk skjemavelde,
pensum-summen av alle ferdig-analyserte defekte analyser som
er bevilget gangbar trossystem-gyldighet?
Kun under den trygge ideologi-himmel kan vi uttrykke oss uten
frykt for å stå latterliggjort -- for 'ikke-lærelydighet'?

Et rettvinklet konfundipat-system som embetsautoriserte
akademikere har vært så hjertegode å konstruere så vi kan tro
vi tenker klart maskin-analyserbart.

Tenk om et falsk akademikk-system nærmest i helhet utgjorde
et fiendtlig-styrt Newspeak apparat, ment å lenkelegge hva som
får være grammatisk gyldig 'tankestoff' ??

Må vi analyseres inn i vinkel-koordinat mellom 'ekstremismene'
0 og 180 grader - der 'sentrum' er folketomt og det ignoreres
hvordan ekstremene daglig møtes "bak mål" på steikende 270 ?

Vi møter nok av kvasi-akademikk som ikke engang kan frigjøre seg
fra deklarasjonsplikten i polarvinkler: "Min trosoverbevisning
ligger fast på 74 grader nordishavlig, jeg er nyisbjørnist".

"How kind of them to let us come" in 180 registered flavors,
enda vi savner 180 valglister til å uttrykke oss nyansert nok
i den dummokratiske valgordning.

Visst er det kraftig frustrerende at her er fullt opp med
proff bedrevitere som støtt må telle, teste, evaluere og under-
måle oss: Påføre oss tidsklemmer for å optimere målbare
ytelsesfaktorer: Her skal ytes, ikke sytes.

"Er jeg fri nå", hvis jeg har ferdiganalysert de mikrobio-
ideologiske bestanddeler i halvgammel-liberalismen?
Så har vi fortsatt 179 spennende læresystemer å analyttygge oss
igjennom, før vi er akademisk kapable opinions-fanfiktaktikere
menige 'Stridende B' og kan velge linje i livet.

Glemmer vi å analysere en av de 180 gangbare anskuelser, kan
den ta revolusjonær overhånd og komme som 9.april på låvenissen,
gjøre oss alle til forbudte forbistra opponenter mot det totale
ferdigsementerte System, ortogonalt og poliomyelitisk riktig.

Men all skjema-evalueringen, og det ferdigplanlagte tekno-fremskritts
Riket som knapt kan diskuteres, betviles eller bekjempes ??

Er vi indeed "i evig konkurranse med andre mennesker", eller
snarere mot et umenneskelig kontroll- og oppkjøpssystem ?

som aldri stilte liste i det ortograssate normsystemet, siden
man forlengst hadde kjøpt det opp? Borgen uten dørhåndtak.

Da passer det å se nærmere på teknokrati-kritikken,
tidlig anslått av Jacques Ellul
og treffende aktuelt ved Patrick M. Wood mfl.? ( på Web her )

Ut av denne boken lærte jeg utrolig mye. Forfatteren forklarer ulike politiske begrep på en enkel og forståelig måte. Etter å ha lest boken føler jeg en slags håpløshet over hvordan samfunnet har blitt bygd opp til uendelig vekst, på bekostning av mennesker og natur.

Skal du lese en bok i år, som ikke er skjønnlitterær, så kan det være du skal velge denne.
Det er en viktig bok for unge og gamle og alle midt i mellom. Da jeg leste denne føltes det som om Linn Stalsberg hadde vært inne i hodet mitt og sett det jeg har tenkt i lang tid. Jeg tror det er mange som vil nikke gjenkjennende til innholdet i boken. For meg var det flere ting, men spesielt det som skjer i skolen med stadig mer testing og måling. Ikke bare blant elevene, men også i stadig større grad lærerne og skolene i mellom.
Hun setter også ord på den fortvilelsen jeg kjenner på når verdier som ikke kan telles, måles eller verdivurderes nedprioriteres eller overses.
Jeg vil spesielt anbefale ungdommer og unge voksne å vurdere og lese denne boken. Kanskje vil den gi svar på hvorfor du føler og tenker som du gjør. Det er også flere og flere unge som føler på depresive tanker og angst. Gjerne er det ikke deg det er noe galt med, men samfunnet du lever i.
Vi har skapt et samfunn som tjener millioner på mindfullness, men vi har ikke tid til å praktisere det som virkelig gir oss oppmerksomt nærvær, nemlig å roe ned og kose oss med de små tingene i en evighet. Mange av oss kan komme til å tro at vi ikke er sterke nok, at vi gjør ting på feil måte og ikke minst at vi må gjøre noe selv for å komme oss ut av knipa. Det stresset vi føler er muligens ikke skapt av oss selv, det kan kommer utenfra og det er på tide vi spør oss selv om det er slik vi ønsker å ha det.
Er du en av de som ikke orker politikere, debatter og partiprogram kan denne boken være en rettesnor for hvordan du bør bruke din stemme når valgdagen kommer. Enten det blir til høyre eller venstre på den politiske skalaen, det gjelder å se de store linjene.
Det beste av alt med denne boken er at den er lett å lese og lett å forstå. Forfatteren har gjort dette vanskelige begrepet «nyliberalisme» til noe gjenkjennelig og allment. Så takk å pris for at hun retter seg mot flertallet av befolkningen og ikke faller for fristelsen for å brilliere med fremmedord og trøttende statistikk.
Jeg synes boken er så viktig og så full av gode poenger at jeg kunne sitert endeløst, men i disse dager velger jeg dette lille utdraget fra boken: «Vi er raske til å snakke om «å lykkes» i vår kultur, og det betyr helst å strekke seg mot en statusjobb i middelklassesjiktet. Men vi trenger folk i renovasjon, i rengjøring, i assistentjobber, i ufaglærte og faglærte yrker, like mye som vi trenger leger, jurister og eiendomsmeglere. Da må vi, som samfunn, vise at disse yrkene også er et lykkelig valg, et respektert valg, et klokt og trygt valg. Et valg på den samme hyllen som andre jobber.» Som forfatteren selv sier, det er nok nå, vi må finne veien ut sammen. God bok!