Viser 1 til 1 av 1 omtaler

Er det verda som går utfor bakke i denne boka eller er det berre hovudpersonen Jon som er i ferd med å miste fotfestet på si lange vandring? Det får vi ikkje noko klårt svar på. Jon støytar rett nok bort i ein rad urovekkande og skræmande hendingar, men møter òg trivlege folk som gjev han ei hjelpande hand når det trengst.

Vesaas nyttar eit fortetta språk med korte setningar og ord. Trass i den enkle språkføringa verkar teksten mystisk og skakande. Eg sjår med spaning fram til teaterversjonen av «Brannen» på Nationaltheatret.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Sist sett

EvaJulie StensethMarianne MKnutMGrete AastorpPiippokattaLars Johann MiljeBenteAlice NordliLeseaaseLilleviKirsten LundPär J ThorssonKristinBeathe SolbergMona AarebrotmarvikkisReidun VærnesTanteMamieLailaIngunn SLabbelineSissel Karlsen FjeldetINA TORNESTarjeiFrode TangenbeaverkriekHilde Merete GjessingTorill RevheimAvarubbelGodemineWenche BrohaugEivind  VaksvikEirin EftevandAgnesLinda LarsenLars MæhlumBenteKjell F Tislevoll