Arne, jordfar, drammenser og Brann-supporter, går lei av å måtte imøtekomme alle sosiale spilleregler. Spesielt i arbeidet sitt møter han motstand med sin løssluppne humor.
Det tegnes et bilde av en maktkamp mellom de sosiale normene med jordfar Arne som på sin side ønsker frihet til å slenge med leppa under fødselene, og den nye avdelingslederen som helst ønsker et mer kunde / leverandør-forhold ved sin tjenestestasjon.
Diskurskrigen brer om seg og snart er barna blandet inn, konseptet går viralt og jordfar Arne må snart tåle å stå i sentrum av en gryende bevegelse av diskurs-radikale.
Det er ikke helt lett å plassere denne på skrøne-satire-humor-spekteret. Som hovedregel vil skrøner ofte kjennetegnes av høy grad av kvalitet, og så vil en se denne kvaliteten forvitre jo nærmere humor en plasserer historia.
Samtidig i sin gjentagende fullemann-filosofi rettes kritikk mot gjenkjennbare og kritiserbare sosiale normer som legger grunnlaget for at en hvertfall kan satirisk promotere denne som en anti-selvhjelpsbok.
Om ikke det gav mening så er hvertfall konseptet så tydelig at det vil være å spytte jordfar Arne i ansiktet om en vurderer denne historia opp mot en poengskala.
Når det er sagt triller jeg terningkast fire, som vil være helt i tråd med de sosiale normene jeg omgir meg.