Viser 1 til 5 av 5 omtaler

Jeg gir selve boka og handlingen terningkast 4. En rolig og fin bok om en skjebne som på ingen måte er unik, men som likevel er interessant å lese om. Innleser, Silje Storstein, løfter historien flere hakk og gjorde at jeg hørte hele boka på en ettermiddag/kveld og det var en fin lytteropplevelse.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Boka handler om en ung jente som er i en situasjon som de fleste veletablerte mennesker vil karakterisere som det største de opplever i livet -graviditet og fødsel av et nytt menneske. For Emly derimot er denne situasjonen bare vanskelig og skremmende.

Hvem er denne jenta? Emily (eller Em som hun ofte kalles) er 19 år. To år tidligere forelsket hun seg i den småkriminelle Pablo som nå har forsvunnet ut av livet hennes uten at Em egentlig forstår hvorfor. Em har vokst opp som enebarn hos en alenemor. Hun har aldri kjent sin far. Moren hadde dårlig råd. Emily og barnet kommer sikkert til å ha det samme. Altså her er det historien som gjentar seg.

Skildringen av Emily kommer fram på forskjellig vis. Vi hører om hva hun gjør i dagliglivet. I tillegg flettes det inn tanker som utenforstående gjør om henne, politifolk, jordmor, lege, ansatte på mødrekontor, sjefen hennes på jobben, en mannlig nabo osv. Ellers griper forfatteren selv inn gjennom kommentarer og spørsmål. I tillegg hopper fortellingen fram og tilbake mellom tiden før fødselen og tiden etter.

Vi kan si at boka ender som et spørsmål. Hvordan kommer det til å gå videre med Emily? Vil hun klare å holde på jobben hun fram til nå har hatt hos KIWI. Vil hun senere finne seg en mann? En nabo (dobbelt så gammel som Emily) har kastet sine øyne på henne. Komme det noe positivt ut av dette? Vil barnevernet måtte komme og blande seg inn?

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Synes det var en spennende fortellermåte. Lettlest og gripende.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Emily er 19 år og gravid. Kjæresten Pablo stikker av. Han er innblandet i narkosalg, og politiet tar kontakt med Emily for å finne han. Moren til Emily flytter inn for å hjelpe. Sjefen på jobben på Kiwi føler også omsorg for Emily. Og "presten" i samme oppgang viser også interesse.

Boken har en veldig spesiell fortellerstil. Den hopper mellom personene, men vi kommer ikke tett på tanker og følelser. Aller mest er dette en skildring av å være ung og uventet gravid. Emily har ikke noen spesiell drivkraft eller retning i livet. Hun virker fornøyd med å jobbe på Kiwi og se tv. Moren til Emily var også alenemor. Det ligger litt åpent hvilken rolle personene rundt Emily vil kunne ha fremover.

Boken blir værende i tankene mine. Jeg tenker på hvordan barn blir født inn i et liv de ikke har noen kontroll over. Hvordan former foreldrenes bakrunn barnas liv? Det er et sårt tema som jeg synes Maria Navarro Skaranger løfter forsiktig frem med denne skildringen av Emily sitt liv.

Tematisk føler jeg at en readalike kan være dyret av Heidi Furre. Den har også en spesiell skrivestil, og den tar opp tema som arbeidsforhold for å få foreldrepenger, men her er vi tettere på det kroppslige med å være gravid. En annen bok jeg tenker på er Senteret av Victoria Durnak. Her er det en ensom ny mor som virrer rundt på et kjøpesenter. Hun sliter med å føle noe for barnet sitt, og hun prøver å komme i kontakt med mennesker på senteret.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Boken handler om Emily eller Em som hun går for til vanlig er 19 år og høygravid i syvende måned når vi møter henne. Kjæresten hennes,den småkriminelle Pablo forsvinner ut døren og nærmest ut av livet hennes på de aller første sidene i boken. Til å begynne med sitter hun og venter på at han skal komme tilbake men etter hvert innhenter hverdagen henne og moren kommer på besøk for å hjelpe henne.

Til tross for at det ikke finnes noe tak i Pablo virker det som om fraværet hans likevel gjør situasjonen ekstra tøff for Em som er usikker på om hun kommer til å klare og ta seg av barnet alene når det kommer. Innimellom får hun sorgtunge tanker som når hun en dag tråkker i en dam midt på baderomsgulvet og innser at barnet kommer til å vokse opp i et hjem der dusjkabinettet lekker.

Emily vokste opp sammen med moren i et lignende miljø og akkurat dette med sosial arv er et av hovedtemaene i boken slik jeg ser det. Ja,det er vel slik at man blir et produkt av det miljøet man er vokst opp i og sånn sett blir det skjebnebestemt at man skal gjøre de samme feilene som foreldrene. Emilys mor er i hvert fall av den oppfatning at Em valgte feil mann fordi hun selv en gang hadde gjort det (med Ems far).

Til å begynne med irriterte Emilys mor meg veldig for hun skulle hele tiden kritisere Em for at hun ikke hadde huset i orden eller hva annet det skulle være. Men så får vi noen hint som forteller at hun selv som alenemor var utrolig nøye på ting, både når det gjaldt stryking av klær,husarbeid og annet fordi hun var livredd for at noen skulle melde henne til barnevernet. Og selv om hun i likhet med Em var i full jobb så hadde hun lite penger igjen uken før lønning,noe som gjorde at Em måtte spørre moren om hun kunne ta litt mat.
Så etter hvert forstod jeg at hun egentlig mener det godt og at hun kanskje vil at Em skal lære litt av henne siden hun tross alt har vært i samme situasjon selv som ung?

Igjen har Maria Navarro Skaranger skrevet en nydelig bok og denne gangen handler det om klasse og sosial arv. En bok jeg anbefaler på det varmeste! :-)

Hele omtalen min kan leses her.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Sist sett

Kirsten LundSverreMarenJarmo LarsenPiippokattaRisRosOgKlagingRoger MartinsenBeathe SolbergTove Obrestad WøienalpakkaEmil ChristiansenReadninggirl30Nils PharoEivind  VaksvikEllen E. MartolHallgrim BarlaupEgil StangelandJørgen NIreneleserLailaToveKristine LouiseRufsetufsasveinLabbelineVegardBjørg Marit TinholtSigrid NygaardTheaSolJane Foss HaugenBerit RLeseberta_23Tine SundalSiri Ann GabrielsenKarin BergSynnøve H HoelLeseaaseAstrid Terese Bjorland SkjeggerudKristin71