Boken er i hovedsak en tragedie, men skrevet på en humorisisk måte. Godt språk og levende karakterer. Uthaug klarer også å fram noen av kontrakstene mellom vår moderne kultur og samisk kultur og historie, uten at dette er et fremtredende element i boken.
Det et sånne øyeblikk da man oppdager en ny forfatter som gir en en leseopplevelse av de sjeldne at man skjønner hvorfor man leser så mye. Uthaug har jeg ikke lest før, men etter denne boka blir d garantert flere.
Sånn ble det. Maren Uthaug.
Ja, sånn ble det; jeg har fått meg en ny favorittforfatter.
Etter å først ha lest bok nummer to, "Der det finst fuglar", av denne danske multikunstneren, som ble født i Kautokeino, har masse slekt i Trøndelag, men som altså flytta til DK som 8-åring, bare måtte jeg gå rett på hennes første bok.
Ei knallgod bok. Ytre sett om ei halvt samisk jente som etter noen ytre omstendigheter blir flyttet sammen med sin far til DK for å komme seg i trygghet.
Herfra går boka inn i en morsom skrevet fase om søken etter identitet. Det å holde på den man har, og samtidig takle ytre press fra nye omgivelsener, og ikke minst utforskningstrang for å finne sin plass, behøver ikke å være så lekende lett
Maren skriver lekende, effektivt og lett. Hun legger stadig inn nye spenningsmomenter, samtidig som hun ruller ut en familiehistorie, med noen hopp i tid, frem og tilbake. Men ikke så ofte at man detter av - hoppene er oppklarende.
Boka er både morsom og alvorlig, og jeg synes Maren bruker gode virkemidler for å drive historien frem.
For ei nydelig bok!
Her ble jeg dratt inn i handlinga med en gang, ei handling skrevet med snert og humor, men også med mange slags undertoner, av samisk overtro, sorg og lengsel.
Naturbarnet Risten blir rykket opp fra livet sitt i Nord-Norge og omplantet som 7-åring på Sør-Jylland, sammen med sin norske far og nye danske mor, der Risten blir til Kirsten.
Oppveksten i Danmark er ikke lett for Kirsten, men hun finner stor og gjensidig trøst og glede sammen med sin eneste venn Niels, en foreldreløs gutt fra Vietnam.
Hun ser ikke sin samiske mor igjen før etter at hun er blitt voksen, bor i København, og selv har fått en liten sønn.
Så skal det vise seg at møtet med moren i Nord-Norge utvikler seg til å bli noe helt annet enn man skulle tro.
Å, for en herlig bok, tenkte jeg mange ganger underveis. Det eneste negative jeg har å si er at den godt kunne ha vart mye lenger og vært mye tykkere.
Maren Uthaug skriver som en gudinne.
Les den!
En fin liten bok dette, litt merkelig, litt trist, men veldig lesverdig.
Denne boka var så rar og fin på en gang, og nå, når jeg er ferdig med den, kjenner jeg at jeg virkelig savner den. Anbefales x 3!