Isak er adoptert av Karen og Johnny og har nettopp blitt myndig. Historien kommer litt i sprang fra da han var liten, til han ble mobbet på ungdomsskolen og på vgs hvor han også måtte gå med en halo rundt hodet for å prøve å rekonstruere hodeskallen etter en fryktelig ulykke da han var liten. Men ting er ikke alltid slik man tror...
Jeg synes boken var litt langdryg i begynnelse, men etter å ha fått den veldig anbefalt så hadde jeg bestemt meg for å lese den ferdig uansett. Dette er en krimroman jeg ikke klarer helt å bestemme meg for hva jeg synes om... Har forfatteren dermed gjort en genistrek? Kanskje.