Nummer 16 i rekken av "Amulettens Kraft" er en av de bedre i serien. Her flyter handlingen godt, og man slipper en del av gjentakelsene som har vært tidligere. Tråder nøstes opp i Finnmark og Russland, hvor sagaen i sin opprinnelige form starta, og det er spennende å lese. Samtidig fryder man seg over Julias lykke. Det eneste som kanskje er et tankekors, er Jenny, som har mistet sin sønn så brutalt, men så raskt - tilsynelatende - klarer å gå videre, og er mer opptatt av sitt forhold til Sigurd, som mye består av seksuell art. Undrer av og til om dette ville vært troverdig i virkeligheten, bare få uker etter at man har mistet sitt kjære barn. - men Rafaelsen bygger historien rundt figurene, så jeg lar det passere.