Viser 1 til 2 av 2 omtaler
Roman eller selvbiografi?
Begge deler gjelder i denne boka som i det vesentlige strekker seg fra fortellerens sene tenåringstid 1959~65. Første del er sterkt faktabasert, nesten leksikalsk i utformingen. Siden det ikke finnes noen tradisjonell fortellerstemme, legges faktaopplysningene i munnen på de enkelte karakterene. Vi får vite mye om Oslo i 1959, Oslo katedralskole 1960-63, hvilke filmer - gjerne med Marilyn Monroe (!) - og teaterstykker som var aktuelle og hvilke bøker som hovedpersonen Nils og hans venner leser. Dette er interessant - og for min del lett gjenkjennelig - men samtidig grunnlag for nokså stive dialoger.
Litt overraskende er likevel vekten på datidens mediesamfunn, spesielt aviser, men også prøvesendinger i TV som Norge innførte svært seint i forhold til andre land. Særlig kom Cuba-krisen høsten 1962 til å få stor psykologisk innvirkning på flere av karakterene med sin trussel om utløsning av en atomkrig mellom øst- og vestblokken.
Kjærestepar
Midtdelen handler om kjæresteforholdene som vennene Nils og Zacharias (Zakke) innleder med venninneparet Nora og Ester. Merkelig nok utvikler disse forholdene seg helt parallelt med sine opp- og nedturer. På sett og vis fungerer Zakke og Ester i relasjon til Nils som dr. Watson til Sherlock Holmes. Forholdet til Nora setter så dype spor at hovedpersonen etter en tid søker psykologisk hjelp på kjente Nic. Waals institutt.
Sluttdelen avrundes med omtale av studietiden på Blindern og forsøk på å gi svar på løse tråder fra tidligere kapitler, inkludert en original løsning på øksedrapene der den virkelige Per Liland ble utsatt for justismord.
Romanen uttrykker gjennom sin skiftende stil at våre liv ikke følger en strengt lineær form, og at opplevelser fra tenårene kan prege oss resten av livet. Litt sært likevel å lese som fiksjon om en rad faktiske hendelser som både «Nils» og leseren selv har vært med på i ungdomstida.
Sist sett
