Viser 1 til 1 av 1 omtaler

Dette er den viktigste boka jeg har lest på lang tid.

Boka starter med at bokfofatteren først ser bilismens begrensninger da han selv fikk barn. Jeg hadde en lik opplevelse; på grunn av bilene får ikke barna leke fritt ute, selv om ikke bor med noe hovedvei. Barn har ikke hode til å lære seg trafikkregler, og de må da følges overalt. Tenk så flott om vi fikk bort bilene og barna selv kunne ha løpt bort til naboene som bor over gaten?

Bilismen har en lang historie i Norge som dagens samferdselspolitikk aldri har tatt et oppgjør med. Det har vært et forsvar for ulykker, et forsvar for elitene, og nedprioritert barn, kvinner og eldre. Og et enormt pengesluk. Billobbyen har vært og er fortsatt sterk, mens myke trafikanter ikke har noe lobby; med SLF som et hederlig unntak.

Før bilen var det gående overalt, og fortauene var først og fremst for å unngå hesteskitt og annet som lå i veibanen. Da bilen kom - av en liten rik elite med mye makt - ble det plutselig et problem. Folk ble påkjørt og det var de gåendes feil. Makten av bileliten ble brukt tungt, de fikk startet trygg trafikk som støtter dem i å kjempe for å holde folk og fe unna bilen med reguleringer, nye veier og hindere.

Tog og bane har blitt skadelidende, bysentrum ble ødelagt og bebyggelse spredt.

Denne boka bør leses av alle som har noe med samfersel å gjøre.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Sist sett

Beathe SolbergAlice NordliTorill RevheimIreneleserHarald KMaikenStein KippersundJane Foss HaugenPiippokattaRoger MartinsenPernille GrimelandMarit HøvdeMona AarebrotHilde Merete GjessingRisRosOgKlagingCatrine Olsen ArnesenMads Leonard HolvikEivind  VaksvikTheaKirsten LundEvaLinda NyrudSverreOlemarithcDemeterLinningar hRufsetufsaDolly DuckFriskusenSolReadninggirl30Tine SundalHilde H HelsethJørgen NTom-Erik FallaKikkan HaugenAgathe MolvikRune U. Furberg