Boka gir oss et bilde av hvordan tilværelsen kan arte sg fo reindriftssamene. Om de ikke lenger lever som nomader, men bor i vanlige hus, er det mye som skiller dem ut fra befolkningen forøvrig. Handlingen i boka utspiller seg i en liten bygd nord i Sverige. Her tegnes det opp sterke konflikter mellom samer og de andre.
Hovedpersonen er samejenta Elsa. Første gangen vi møter henne, er hun ni år. Hun har tilbakelagt en lengre skitur innover i skogen til reingjerdet for å se til reinkalven sin. En voksen mann er i ferd med å snitte opp dyret som han nettopp har drept. Denne hendelsen blir sittende fast i jenta i årene framover. Mannen, Robert Isaksen, er bokas store skurk. Sammen med en kompis tar han seg ofte inn på samenes områder, stjeler rein, slakter dem og selger kjøttet videre. Andre ganger morer de seg med å pine og plage de stakkars dyra. Det nytter heller ikke å melde fra til politiet. Politidistriktet her nord er milevidt, andre mer presserende oppgaver går foran.
Bokas handling starter i 2008 og gjør så et hopp ti år fram i tid. Samenes problemer gjelder ikke bare hetsen fra storsamfunnet rundt dem. I en søskenflokk på flere er det ikke gitt at alle får sjansen til å eie sine egne reinsdyr. Selv om dette har vært den sentrale delen av livet deres fra barnsben, blir de kanskje som voksne henvist til å søke annet arbeid, f.eks i bygdas gruver. Dette blir den tragiske skjebnen til Elsas onkel, som selv er lillebror.
Utallige ganger melder Elsas familie fra om reintyveri og annet hærverk. Men hver gang får de som svar at saken er henlagt pga bevisets stilling. I bokas sluttepisode får samene endelig gjennomslag, men ikke før Roobert Isaksen og kompisen har måttet bøte med livet – gjennom selvforskylte ulykker.
Boka har et sterkt handlingsinnhold. Man kan håpe at behandlingen av samene og deres rettigheter har kommet lengre i Norge. Beskrivelsen her kan til tider virke noe overdrevet, rett og slett for melodramatisk.
