Boka er nydelig skrevet.
Jeg gråt litt, også.
Og det gjør jeg ikke ofte.
(Jeg trekker for noe utydelige budskap. Hvordan døde Molle?)
Ei langsom bok som jeg ikke klarte å legge fra meg. For en leseropplevelse! Jeg ble helt tatt på senga av denne boka. Fortellinga er urovekkende og sår, og den pirrer nysgjerrigheten. Mesterlig bygget opp. Samtidig er språket vakkert og sanselig, og tidskoloritten, 1960-tallet på bygda i Nord-Norge, er til å ta og føle på.
En bok om å være kvinne og barnløs, om å vokse opp og å finne sin identitet. Hva gjør egentlig du når mora di forteller deg noe som snur opp ned på alt du trodde du visste om din egen barndom? Hva kunne vært annerledes?