Bokelskere.no

Å lese Dyreriket av Jean-Baptiste Del Amo var vakkert, brutalt og umulig å vende blikket bort fra. En fler-generasjonsroman som følger en fransk familiegård fra dens beskjedne begynnelse på slutten av 1800-tallet til den i løpet av 1980-tallet er blitt en dyster, industriell svinefarm. Men dette er ikke bare en fortelling om jordbruk; det er en sanselig og brutal skildring av menneskets anstrengte forhold til naturen, dyrene og seg selv.
Første halvdel følger familien i årene frem mot første verdenskrig, mens den andre hopper til 1980-tallet, der etterkommerne kjemper med de moralske og fysiske konsekvensene av industrialisert jordbruk. Noen ganger føltes overgangen brå, og jeg skulle ønske det var mer bindevev mellom epokene. Likevel speiler denne fragmenteringen romanens kjerne: Hvordan forplanter én generasjons synder seg videre til den neste? Svaret, antyder Del Amo, ligger i voldens sirkler mot dyrene, jorda og hverandre.
Det som gjorde sterkest inntrykk på meg, var skildringen av dyrene. Hylende griser, blod som samler seg, kropper som reduseres til kjøtt. Som kjøttspiser syntes jeg noen av avsnittene var ubehagelige, men de fremkalte ettertanke uten at jeg følte meg dømt.
Vær forberedt på søvnløse netter, ikke av frykt, men av spørsmålene boka etterlater.