Bokelskere.no

Jeg må dessverre innrømme at jeg ble veldig skuffet over denne. Jeg har ikke lest noen bøker med Wallander tidligere, men jeg har jo oppfattet at det skal være gode bøker. Men jeg må nok innrømme at jeg ble dugelig lei denne fyren som var så lei av det meste, - riktignok først og fremst seg selv og sin egen livssituasjon. Alle livets hverdagsligheter blir detaljert beskrevet, så detaljert at hvis de fleste ble fjernet, ville ikke boken vært på langt nær så tykk, og det hadde passet meg bra. En annen ting er at selve plottet var utrolig forvirrende og komplisert, noe som forøvrig ble gjentatt til det kjedsommelige, - men allikevel så jeg alternativer som ikke ble nevnt eller fulgt opp av den forvirrede staben! Jeg håper politietterforskning foregår mer strukturert enn dette!
Når det er sagt, skal Mankell ha ros for å ha gått inn på et felt som i 1998 var nytt og fremmed: datateknologiens ufattelige muligheter. Og ved å skildre opplevelsen av dens inntog, fungerer boken som en slags lærebok i vitenskaps- og kulturhistorie. Jeg vil også berømme skildringen hans av hvordan det er å bli eldre, - å oppdage at tiden endrer seg uten at man klarer å henge med, at man mister kontrollen og blir pustet i nakken av de som er yngre. Disse to poengene løftet boken til terningkast fire fra meg, jeg hadde lenge tenkt at det bare ble en treer, - men da skal det være sagt at jeg ikke er så glad i krim utført i stor, verdensomspennende skala, - jeg foretrekker de hjemlige, familiære mordene😉😁

Jeg liker Henning Mankell og hans Wallander....
Denne boka også.
MEN - er det bare jeg som blir frustrert over setningsoppbyggingen hans?
Jeg er ikke så nøye på om språket er en fest i hver setning. Krim er smågodt for hjernen, og ikke gourmet middag, det er helt ok.
Men han skriver:

Hva jeg hadde rett i, vet jeg ikke.
Hva han hadde drømt, kunne han ikke gjenkalle i detalj.
Hvordan de var knyttet til hverandre, visste han ikke.

Innimellom blir jeg så frustrert over måten å uttrykke seg på at selve fortellingen nesten drukner..:)
Men jeg har aldri sett noen andre klage, så det er kanskje bare meg?

Selve grunnhistorien, et internettkomplott mot ineternasjonale finansinstitusjoner, er interessast nok. Den var dessuten mye mer aktuell på det tidpunkt boka først ble utgitt.
Men bortsett fra det er denne Wallanderhistorien i beste fall middelmådig. Etter som handlingen skrider frem blir den håpløst urealistisk, og blir en studie i hvordan politiarbeide ikke utføres. Grensende til det komiske, noe som vel neppe var forfatterens hensikt.
Skuffende av Mankell dette.