Viser 1 til 5 av 5 omtaler
Jeg har ikke lest noe av Ingrid Berglund, men hun var et bekjentskap jeg kommer til å lese mer av! Her var det sannelig full fart fra første side!
En lettlest og fin krim, med to artige karakterer i hovedrollene. Pluss for den intense slutten og naturskildringene på Senja. Det ble for mye korona, og alt for mye hund, men det er min personlige smak. Plottet er godt snekret sammen - absolutt en krim jeg vil anbefale
Oda Krohg og hennes kollega, Reidar Simonsen får en uvanlig klient. En sørgende mor som er den eneste som tror at sønnen hennes Birk er i live.
Falske forhåpninger?
Moren er ikke bare sørgende, men også alvorlig syk. Politiet har gitt opp saken for lenge siden, også hennes nærmeste. Birk skal ha druknet for fem år siden, men kroppen ble aldri funnet. Hun har en følelse av at han fremdeles er live siden hun har blitt tilsendt forskjellig skjell. Krimgåter er ikke akkurat Odas spesialfelt da hun er dødsboadvokat. Men hun synes synd på denne kvinnen og har ikke hjerte til å si nei. Da hun begynner å grave i denne saken om Birk, opplever hun stadig trusler og får vite at noen holder øye med henne, men hvorfor? Kommer hun til å avslutte saken med tanke på at hun ikke jobber for politiet, eller vil hun hjelpe denne stakkars kvinnen til tross for truslene Oda får?
Oda og Reidar er kanskje et spesielt radarpar, men de har en del til felles. De er begge ensomme, og passer på hverandre. Aldersforskjellen deres er stor, og selv om det ikke er kjærlighet i bilde, tar de vare på hverandre på sin måte, og har hver deres sorg å bære på. De utfyller hverandre på en god måte. Saken om Birk fører dem til arbeidsplassen hans som viser seg å ha mange hemmeligheter. Spørsmålet er om Birk gjemmer seg på grunn av at han er redd for noe, eller om det bare er et desperat håp fra morens side.
Godt med en krimbok uten politi som hovedkarakter
Interessant å lese om krim/mysterie om folk som egentlig ikke jobber for politiet, men som tar på seg en slik sak likevel. Ikke at det er realistisk, men noen ganger er det godt å lese krim som det er. Berglund skriver med innlevelse, gode karakterbeskrivelser og miljøskildringer. Den svarte svanen har også et godt driv, så det er ikke mange dødpunkter i denne. Likte også at pandemien var litt i bakgrunnen i stedet for at antibac og maskebruk ble nevnt i hjel, men i stedet fikk man informasjon om verdenstilstanden i begynnelsen av hvert kapittel, slik at det ikke opplevdes som masete, eller at det kvalte plottet.
Det eneste som trekker litt ned er slutten som er noe overdrevent og amerikansk. Med amerikansk mener jeg overdrivelse og en god del action. Det skjer også en vending mellom to karakterer som kom litt ut av det blå, og som ikke var spesielt troverdig, men ikke slik at at det irriterer så mye at det ødelegger resten av boka. En god og lettlest krim med en spesiell sak.
Fra min blogg: I Bokhylla
(Eksemplar fra Gyldendal, mot en ærlig anmeldelse)
BOKOMTALE: Den svarte svanen. Leseeksemplar fra forfatteren
Oda Krogh jobber som advokat, og en dag får hun en litt annerledes henvendelse. Sønnen til Bodil døde i en bilulykke for 5 år siden. Det ble ikke funnet noe lik. Bodil har framtredende kreft og har et sterkt ønske å finne ut av hva som skjedde. I fire år har hun fått tilsendt fire skjell, og klamrer seg fast til troen på at sønnen kan være i live.
10 år har gått siden det sist kom bok fra denne forfatteren. Og det er 10 år det har vært verdt å vente på! Veldig bra og original historie som fanger deg fra første ord. Denne må du lese.
Sist sett
