Syns liksom ikke dette er en fantasy! Jeg sorterer denne som historisk drama, for plottet er satt til jernalderen og "magien" er helt i tråd med den hedenske tro. Ja, det foregår overnaturlige ting og guder og folk har her ekte makt. Det er den viktigste forskjellen jeg finner mellom en vaskeekte fantasy og et historisk drama hvor forfatteren med kyndig hånd har gitt oss en mulig virkelighet, en forespeiling om at dette kunne ha skjedd for nesten 1800 år siden. Den gangen folk trodde på sterke guder! Nå tror vi ikke på sånt lenger, er det grunn god nok til at dette blir en fantasy? Men hva er forskjellen i trosstyrke mellom karakterene i boka og f.eks en dypt troende katolikk som mener å ha sett et mirakel? Ingenting! Det er hovedårsaken til at jeg ikke syns dette er en fantasy.
Bokas handling foregår som nevnt i den romerske jernalderen. Forfatteren har gjort grundig research og har svært troverdig og tro mot fakta fremstilt både romere og vår urnorrøne forkultur. Troverdigheten er faktisk så god at den overgår bøker som påberoper seg å fremstille en versjon av nåtiden. Språket er lett å komme inn i, det er en verden som er lett å se for seg og karakterene trer tydelig frem fra første side. Historien er velsignet fri for hakk, krinkelkroker og fancy språk, her er det bare fri og glad fortellerkunst. Dyktig utført, spennende handling, likandes karakterer og en fantastisk verden, full av våre gamle, potente guder. Nå gleder jeg meg bare til fortsettelsen i to bøker til! Dette var et lurt valg til sommerferien!
Passer for 12-15 årsalderen og veldig langt oppover.
En ganske sppenede Fantasy bok. Den har også en del romantik og er en ganske bra bok alt i alt. Det handler om gutten Are, Botwar og sist jenten Sirona. Ares gård blir tatt over av den onde Hallgeir som dreper Ravn Ares bestefar. Are blir nødt til å hente hjelp langt sør der han møter sin mors bror Wulf.