Etter flere omtaler ala "Jeg vet ikke hva jeg har lest", så hadde jeg i min villfarelse stor tro på at jeg skulle klare å "dekryptere" denne boken. Det klarte jeg på ingen måte, men jeg ble i det minste tildelt en unik og gøyal leseopplevelse. Når jeg synes det er vanskelig å bedømme en bok ut ifra gitte kriterier har jeg ett hovedkriterium jeg gjerne bedømmer en bok på. For når jeg ikke klarer å si noe vettugt om komposisjon, plott, karakterer eller andre essensielle del av et verk, så er det i det minste én ting jeg kan si noe om; ble jeg underholdt? Og det ble jeg.
Så hvis du vil lese en merkelig, men underholdende roman som nesten kan betegnes som en slags sammenhengende diktsamling om en menneskelignende skapning med en slem bestemor, så er "Krill" uten tvil midt i blinken for deg.
Jeg tror faktisk jeg dropper å gi terningkast på denne for jeg aner faktisk ikke hvor på skalaen jeg skal legge den, dette er det rareste jeg har lest noen gang tror jeg. Nøyer med bare med å sitere Ørjan Greiff Johnsens omtale av boka - "Og da er det ikke så farlig at vi er litt usikre på hva dette egentlig handler om".
Hylende tragikomisk!