Utrolig bra bok, kanskje en av de beste jeg har lest.
Dette er en type bok som man egentlig ikke legger fra seg etter man har lagt den fra seg. Den fikk meg til å tenke og fundere. Innimellom ble jeg sint på forfatteren, uten at jeg skal røpe hvorfor. Boken traff meg godt! Bra lesing! :)
Etter å ha bergtatt meg med første bok i Kongedreperkrøniken, var jeg kjempespent på hvordan bok nummer to ble. En Vismann Frykt er delt opp i to bøker. Hvorfor det norske bokmakerlauget, eller hva det nå faktisk heter, gjør dette med en del utenlandske bestselger serier og trilogier kan man diskutere seg svett om. Noen mener det er for å flå norske bokelskere; betale full pris for to bøker istedenfor fullpris for den ene boka. Andre mener at det norske språket er videre i den forstand at vi har flere ord og uttrykk for samme mening, og at det derfor blir tungvint med én bok på masse herrens sider. Hvorfor det da er bedre med to bøker på størrelse med mursteiner er jo også et underfundig spørsmål.
I alle fulle fall er jeg nå ferdig med andre bok i Kongedreperkrøniken, del 1.
Første bok, Vindens Navn, er så fantastisk at jeg lurte på hvordan Patrick Rothfuss kom til å følge opp, om han i det hele tatt ble å klare det. Og det har han virkelig gjort. Og jeg skjønner hvorfor dette ikke er bok nummer én. Den er overhodet ikke kjedelig, men kanskje ikke fullt så dramatisk og actionfylt (hvis man kan si det) som den første. Hvis man ikke er fan av fantasy, eller ble sugd rett inn fra starten på denne utrolige trilogien, kan den fort fortone seg som en smule langdryg. Jeg elsker alle krumspringene og detaljene forfatteren har valgt å bruke for å ta oss enda lenger inn i settingen.
Hele den første delen av boka satt jeg med en følelse av at jeg hadde lest den før, uten at jeg helt kan sette fingeren på hva som gjorde det. Kanskje personlighetene, beskrivelsen av disse, settingen, egenskapene. Midtveis gikk det opp for meg hvorfor. Jeg fikk sterke assosiasjoner til Robert Jordans Tidshjulet. De av dere som har lest noe av en av vår tids største fantasykonger, vil kanskje forstå hva jeg mener.
Alt i alt befester Rothfuss seg som en å følge med på i bøkenes verden, og jeg er herved en fangirl.
Du må bare elske måten vennskap blir beskrevet på i denne boka. Herlige Sim
En murstein av ein bok. Jeg synst den var OK, men ikke helt i min smak. Jeg er helst tilhenger av action og techothrillere. Tok sin tid aa komme igjennom denne. Men den tok seg opp etter hvert.
Tusen sider og alt for kort. Jeg elsket Ringenes herre, og har slukt Game of Thrones, men Rothfuss overgår dem. Både første bind og kanskje enda mer dette bindet av Kongedreperkrøniken blir man trollbundet av og man kan ikke slutte å lese før man trenger fyrstikker til å holde opp øynene sent på natt, eller i mitt tilfelle akkurat nå vemodig ferdig med boka.