Viser 1 til 4 av 4 omtaler
I starten av boka tenkte jeg at det var denne historien jeg egentlig ventet meg da jeg leste Renbergs "Tollak til Ingeborg". Den ble det nesten. Jeg synes boka var 'nesten' på flere punkter. Den manglet det lille på språket og på oppbygningen, synes jeg. Men det er ei bok verdt å lese likevel. Den handler om enkemannen til Ingeborg. Plutselig en dag begynner han å se tilbake på livet sitt. Dette livet som ble dømt til å bli trist. Med en stusselig oppvekst, en død far og ei iskald mor og et vanskelig ekteskap. På sine gamle dager får han en hjemmehjelp som ser ut som vokalisten i et goth-band, kan hun føre noe godt inn i livet hans..?
En liten, men utrolig vakker og sår roman. Mannen som er hovedpersonen i romanen er over 80 år og har hjemmehjelp 2 ganger i uka, en ung jente med svarte klær og piercinger. En dag får han et brev hvor det står at festetiden på hans hustrus grav er gått ut og at den enten må fornyes eller så blir graven slettet og brukt på nytt.
Dette fører til at han tenker over livet sitt og denne reisen får vi være med på. Ikke at han har levd et utesvevende og spennende liv, for det har han ikke, han har alltid vært en rolig og forsiktig gutt og mann. Men vi får være med gjennom en tøff barndom på gården til onkelen og tanten under krigen, ungdomstiden med moren som ble spyttet etter på gaten fordi hun var sammen med en tysker under krigen og hvordan han møtte sin kone som han ble veldig, veldig glad i med årene.
Ingen store ord og heftige hendelser her, men du verden så vakkert fortalt! For visst har livet fart hardt med både Ingeborg og mannen viser det seg, men mot slutten skjer det noe som lyser opp dagen for ham og han bestemmer seg for å gjøre noe stort, men det blir skjebnesvangert for ham.
Anbefales til alle - en virkelig nydelig liten perle av en bok!
Ingeborg handler om en eldre mann vi aldri får vite navnet på. Han bor i barndomshjemmet og får dagene til å gå ved å legge kabal, drikke kaffe og løse kryssord mens han venter på den unge hjemmehjelpen som kommer innom èn gang i uken. Han liker aller best når ting går sin vante gang og liker ikke når ting går litt utenom det som er rutinen. Omtrent samtidig som vi blir kjent med ham mottar han et brev fra kirkemyndighetene som i utgangspunktet virker greit nok men som skal utløse en skred av minner for den gamle mannen. For det meste vonde minner helt tilbake til barndommen som var alt annet enn idyllisk.
En nydelig og sår roman om utenforskap og ensomhet. Om det å være pårørende til en med alvorlig psykisk sykdom.
Boken anbefales på det varmeste!
Les gjerne hele omtalen her.
Sist sett
