Bokelskere.no

Bind 3 i denne serien er den beste. Men det at han blander inn fortid og nåtid ved at den unge Asle ser den gamle Asle i fleire situasjonar blir for absurd for meg og gjør at eg held tilbake seksaren.
Det er ei mørk bok. Og ein kan vel seie at her framleis er atskilleg gjenbruk av ord om att og om att. Men det er vel det som er hans stil. "All god kunst har ånd, ….. det er ikkje innhaldet, idéen, tanken, nei det som gjer han god er er nettopp sameininga av materie og form og sjel, som vert til ånd", seier han sjølv. Det er ei god bok.

Boka er nok helt sikkert fantastisk, men jeg har ikke tålmodighet til slik sakte lesing som dennne boka krever.

Med alle gjentakingane, nærmast som refreng eller leietema?, er Septologien meir som eit langt dikt enn ein roman. Det er poesi. Og poesi treng ein ikkje å forstå heilt og fullt, det er steminga, kjenslene. Og det er havet, dauden og kjærleiken.

Tanker på tampen av et liv. Fin avslutning!

Spennende å få Jon Fosse på kortlisten til The International Booker Price. Jeg heier på ham, selv om denne tredje boken i Septologien, er like sær som de to andre