Handlingsmessig er dette en favoritt serie. Sentralt står familiebåndene og hvor langt man er villig til å strekke seg for de man er glad i. De lune karakterene Ragnhild og Elsa står sentralt gjennom serien. Med sin omtanke og varme viser de at dette er den største styrken du kan ha. Selv om tragedier og gleder kommer og går reiser de seg som de sterke kvinnene de er. Miljøet er velskrevet, og viser hvordan livet kunne være i en liten bygd like etter freden kom. Baksnakking, rykter og misunnelse står sterkt og noen må gå dypt i seg selv for å tilgi.
Serien varer i tidsrommet 1945-1950, og vi følger familiene Johnsen/Syversen/Ås/Sand. I alle familier er det hemmeligheter, og mange av disse fører handlingen stødig fremover. Det er umulig å ikke bli glad i karakterene og miljøet. Karakterene har både dårlige og gode sider og miljøet er akkurat som at man skulle vært i dette tidsrommet. Jeg er imponert over flyt og handling, og hvor lett det var å lese 41 bøker i ett! Den kunne gjerne vært lenger.
Da denne serien pågikk stoppet jeg på bok 21. Nå er jeg veldig glad for at jeg leste den ferdig for som sagt, den er en favoritt, men kan likevel ikke få bedre terningkast enn 4. Grunnen er alle feil, mangler og gjentakelser dessverre. Jeg kan ikke fordra gjentakelser, det ødelegger mye av min leseglede. Etter bok 30 ble det heldigvis bedre. Men likevel ødela mye av feilene for meg. Mange av de kunne vært fanget opp i språkvask. Forfattere blir som kjent, blinde etter hvert for egen tekst, og noe tilskriver jeg det å være debutant. Det er som regel mer feil i en debutantserie enn i andre.
Her er de groveste feilene for de som vil vite:
Da Solveig og Ingrid blir låst inne i steinbua, og hvem som hjalp Gundersen skulle være et mysterium i et par bøker. Men i en setning står det svart på hvitt Olsen, så det ble avslørt med en gang.
Hilde Bakken ble i flere bøker kalt Hilde Karlsen.
Om det var en gang, greit, men det blir Karlsen svært mange ganger før det igjen blir Bakken.
Ellers er det flere navnebytter og flere små ubetydelige feil.
Noe annet som skuffer meg er løse tråder. Jeg er av den formening at alle løse tråder må samles. Her er det glemt av hemmelighetene til fru Sand og fru Kroken. Jeg var svært nysgjerrig på denne, og må si at jeg er skuffet over å ikke få vite hva de var.
Men uansett, serien er svært velskrevet og jeg kommer alltid til å ha den i bokhylla mi, for jeg er glad i karakterer og Sør-Aurdal. Og det er definitivt en av seriene med de sterkeste familiebåndene. Den er også svært spennende. Å ikke ha et eneste dødt øyeblikk er en prestasjon i seg selv! Jeg er et petimeter når det kommer til feil i bøker, så det er garantert at jeg legger merke til mye andre ikke gjør. It’s all in the details😅 Det er noe av det beste jeg har lest fra en debutant, så jeg har store forventninger til å lese serier videre fra Kristin Ålovsrud sin hånd.
