Handlingen er lagt til 1967 og baserer seg på en virkelig hendelse. Det starter med at to venninner, Eli og Kristin, er på vei hjemover fra skolen. Disse to jentene er begge outsidere på skolen. Nå har de funnet hverandre og henger ofte sammen.
Mot kvelden er Eli ennå ikke kommet hjem. Politiet varsles og en stor leteaksjon settes i gang. I nærheten ligger et stort skogsområde som grundig gjennomsøkes. Først etter to dager finner man det første sporet. Et stykke oppe i en trapp som er bygd oppover en bratt skråning, henger Eli sin skoleveske. En politihund finner liket av den savnede jenta i skogen innenfor. Armene hennes er bundet rundt et tre og kroppen er påført en rekke knivstikk.
Etterforskningen peiler raskt inn en aktuell gjerningsmann. 21-åringen Arne betraktes som mentalt tilbakestående. Store deler av dagene ferdes han på sykkelen sin målløst omkring i byen og i skogen. Arne har også tidligere vært i kontakt med politiet. Han er sterkt opptatt av jenter, drømmer og fantaserer om dem, men blir alltid stående skuffet tilbake. Arne blir hentet av politiet og brakt inn til forhør. Hans første forklaringer er sterkt farget av møtet med jenta og stemmer overens med opplysningene fra pressen. Men så forandres alt totalt. Han forteller at denne dagen hadde han syklet rundt i byen. Dette samstemmer også med vitneforklaringer som politiet har samlet inn.
Nå retter politiet søkelyset mot venninnen Kristin, den siste kjente som hadde vært sammen med Eli. Hun har allerede forklart at de to jentene skiltes utenfor høyblokka der Eli bodde. Men stemmer dette? Det var langt senere Kristin kom hjem denne dagen. I forhør serverer Kristin først den ene historien etter den andre. Men alle blir der fort slått hull på. Langsomt nærmer forklaringene hennes seg den bratte trappa og skoleveska. Hun blir tatt med på åstedsbefaring og en fortelling om den grusomme handlingen kommer etter hvert fram.
Men har vi lesere fått den plausible forklaringen på at dette stemmer? Kanskje ikke, men det har vel heller ikke vært forfatterens mål. I kapitlene som følger, hører vi om Kristins konfirmasjon og bekjentskapet hennes med en svært kristen venninne. Dette bringer tankene hen på spørsmålet: hva er ondskap? Ved slutten av boka hører vi at Arne og Kristin hver for seg er blitt anbrakt på en institusjon.
En gripende bok. Man må vel kalle dette for krimbok selv om det er mangler eller hull i politiarbeidet. Hovedfokuset er lagt på de to potensielle gjerningsmennene, på publikums holdninger (sladder rundt hendelsene) og til slutt på de berørte familienes, særlig mødrenes, reaksjoner.
