Knapp i formen, kanskje litt for knapp. En del setninger berører meg ikke. De virker konstruerte og vilkårlige. Litt humørløst, sa min kjæreste (vi leste den høyt sammen). Men så skjer det noe som gjør at hele boka får sin eksistensberettigelse, for min del. Noe viktig. Noe jeg ikke har lest i samtidslitteratur tidligere, eller sett skrevet slik før. Da fikk boka en nerve. Jeg ville lese videre.