Viser 1 til 10 av 13 omtaler

Denne boken har jeg hørt som lydbok minst 5 ganger, den leses av Kai Remlov, og han leser den fantastisk godt!! Den er intenst spennende og førte meg ut på en rundtur innom alle følelsene jeg besitter. Jeg gleder meg til å høre den igjen! Og til å lese den i en bok.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

For en eventyrfortelling/spenningsroman! Denne boken lever og skaper god stemning fra første stund. Historien blir bare mer og mer fascinerende og gripende som sidene går, på slutten er det helt umulig å legge den fra seg.. En bok som vil sitte i hodet en stund.! :-)

Godt sagt! (8) Varsle Svar

Beste boken av alle!!!

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Jeg fikk ikke tak på denne. Må kanskje lese den en gang til.. ??

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Mulig det var en bommert å velge å høre denne på engelsk lydbok. Ventet på at den skulle gripe meg, men det gjorde den aldri. Dessverre. Hørte den likevel ferdig. Ga meg lite.
Så kanskje du skal velge norsk om du skal lese den?!

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Dette er en av de få bøkene som ikke lar deg vite handlingen ordentlig før du har lest hele boka. Den er skremmende og nifs, men også uhyre spennende og mystisk. Samtidig er den vakker og poetisk, men også mørk og avansert. Dette er som en krim med sjelen til en vakker roman. Historien starter da Daniel som 10 år blir presentert av sin far for de glemte bøkers kirkegård, altså et bibliotek med bøker som ingen lenger husker og har forsvunnet med tiden. Her får han plukke én bok, og får beskjed om at han må vokte denne resten av sitt liv. Han velger romanen «Vindens skygge» av Julián Carax. Han sluker boken allerede første kveld, og faller pladask og ønsker å finne mer å lese av forfatteren. Men få har hørt hans navn, og færre vet noe som helst om han. Etter hvert som Daniel blir eldre møter han er skummel skikkelse uten ansikt som lukter av svidd papir med øyne som sigarettglo, som vil kjøpe boka, om det så skal koste han dyrt. Denne mystiske mannen utgir seg for å være en karakter fra Caraxs siste roman, selve djevelen. Og slik starter en storslagen historie der Daniel ønsker å finne ut hvem denne Carax er, og hvorfor en mystisk person er villig til å betale i store summer for ethvert eksemplar av hans romaner, bare for å brenne dem. I romanen finner vi forbannelser som hviler over gamle hus, mystiske forfølgere, magi, overtro og uskyldige forelskelser. Romanen har alt.

Les mer her

Godt sagt! (4) Varsle Svar

En god bok, ingen tvil om det. Men den ble litt for lang for meg. Mer om min leseopplevelse mv har jeg skrevet om i dette blogginnlegget.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Dette er en strålende bok.

Med et avensert og tidsriktig språk, fenger denne boken fra de første sidene. Karakterer og hendelser skifter mellom følelsesmessig gripende situasjoner, til gysende redsel. Forfatteren er dyktig til å skildre Barcelona, og karakterenes oppfattelse av denne magiske byen, samtidig som han fletter i en nær opplevelse av karakterenes følelsesliv og utvikling. I dette vever han inn små tråder av spenning og mystikk, og alt dette via en forfatter og de unike og uvanlig gripende bøkene han har skrevet.

Personlig så var det forfatterens evne til å så tydelig og nært skildre den herlige følelsen vi bokelskere får når vi er sammen med bøker. Og jeg bruker dette begrepet "sammen med", fordi for bokelskere, og da også hovedpersonenene i boka, er virkelig sammen med bøker hele tiden. Enten vi leser dem, kjøper dem, samler på dem, ser på dem. Vi er alltid en del av bøkene, og de en del av oss. Det er et livslangt kjærlighetsforhold som jeg aldri har sett skildret bedre enn i denne boken. Levende, følelsesladet og ekte. Så presist tatt på kornet som jeg overhodet har sett eller lest.

Dette er en MÅ LESE for alle som elsker bøker. Det er en mystisk, skremmende, ekte og komplett bok OM bøker og påvirkningen disse kan ha på mennesker og samfunn.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Hadde store forventninger, men ble dessverre veldig skuffet. Jeg fikk følelsen av at forfatteren rett og slett prøvde for hardt, både med språket og historien. Jeg er godt vant med å lese malende beskrivelser og er glad i ordentlig bruk av metaforer og symbolikk i litteratur, men dette ble for anstrengt og unaturlig.

Overraskende nok ble jeg ikke dratt inn i historien, noe jeg trodde jeg ville bli etter å ha lest hva boka handlet om. Magien til Vindens Skygge har nok dessverre unnslippet meg.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Jeg kan ennå huske den morgenen da far for første gang tok meg med til
De glemte bøkers kirkegård. Det var en av de første i den lange rekken
av sommerdager i 1945, og vi vandret gjennom gatene i Barcelona som
var fanget under en askegrå himmel og en dampende sol som strømmet
over Rambla de Sankta Monica i en girlander av flytende kobber.

Carlos Ruiz Zafón, Vindens skygge

Når Daniel er ti år, tek faren, bokhandlaren, han med til De glemte bøkers kirkegård. Han må lova å aldri fortelja om staden, og får lov til å ta med seg ei bok. Den han vel, grip tiåringen med hud og hår, og Daniel vil berre vita meir – meir om Vindens skygge, og meir om forfattaren Julian Carax. Men i eit Barcelona som enno kjem seg – eller ikkje kjem seg – etter borgarkrig og verdskrig, er det fleire som leitar etter Carax, og fleire hemmelegheiter enn det som godt er som skal nøstast opp.

Vindens skygge er ein kriminalroman med eit mysterie som skal løysast. Det er ein thriller og ein spøkelseshistorie, med mektige menn og ugriplege skuggar. Det er ein historisk roman, både frå vårt perspektiv og frå romanen si samtid, og det er ein kjærleiksroman. Det handlar om kjærleiken til den ein aldri kan få, til den ein skal få, til familie, til litteraturen og til byen. For på mange måtar er Barcelona òg ein aktør i boki, kanskje enno meir no andre gong eg les den og prøvde å navigera i gatene saman med Daniel og hans vener, enn fyrste gong, når eg sat gripen av historia og spenninga.

Den største svakheiten ved romanen er kanskje at det ikkje er heilt klårt for lesaren kva som står på spel. Eg har iallefall problem med å gripa Daniel sin store fasinasjon for Carax til å byrja med – men etterkvart som mysteriet vert meir og meir personleg for Daniel og andre impliserte, vert det det for lesaren òg, som – iallefall viss lesare er meg – sit me hjarta i halsen og skvett til etter kvart som sanninga kjem for dagen. Dei litt pompøse skildringane av stemning og by gjer òg til tider sitt for at ein kan falla av – medan dei andre gonger grip tak og dreg ein inn i eit vått og kaldt og snødekt Barcelona, noko heilt anna enn det ein ser i turistbrosjyrar. At dette er vår nære fortid, er òg med på å gjera miljøet i romanen enno meir medrivande.

Carlos Ruiz Zafón (f. 1964) bur i Barcelona, og ga ut fleire romanar for både unge og vaksne før Vinden skygge (La Sombra Del Viento) i 2001. Etter denne gav han ut Engelens spill, som er ein forløpar til handlingane i Vindens skygge. Nyaste bok i serien, Himmelens fange, kom ut i 2011.

(fyrst publisert her)

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Sist sett

LailaCathrine PedersenKirsten LundDemeterGrete AastorpGeoffreyMarit AamdalCecilie69Vigdis VoldEli HagelundPiippokattaRandiALene AndresenSynnøve H HoelReadninggirl30Anette Christin MjøsTor-Arne JensenSverreMarenJarmo LarsenRisRosOgKlagingRoger MartinsenBeathe SolbergTove Obrestad WøienalpakkaEmil ChristiansenNils PharoEivind  VaksvikEllen E. MartolHallgrim BarlaupEgil StangelandJørgen NIreneleserToveKristine LouiseRufsetufsasveinLabbelineVegardBjørg Marit Tinholt