Bokelskere.no

Clara er en kvinne med vilje av stål, men selv hun rystes i denne boken. Det er vanskelig å like Clara, men man tvinges til å være på hennes side i denne historien og håper hele tiden at historien ender godt.

Andre bok om Clara Lofthus.

Etter den dramatiske hendelsen på Claras hjemsted på Vestlandet, har hun blitt enke, og alenemor til tvillingguttene, Andreas og Nikolai. Clara har i tillegg blitt utnevnt til ny justisminister. Hun har blitt anbefalt å få seg au pair, og livvakter, men Clara nekter. Som vanlig skal hun ordne opp selv. Ektemannens barndomsvenn og Claras svigermor stiller stadig opp som barnevakt, for ministerjobben er krevende med lange dager. Etter en måneds tid, begynner Clara å få hodet over vannet, og hun drar tidlig fra jobb for å lage fredagstaco med guttene. Vel hjemme, finner hun ingen gutter, men et brev om at de er kidnappet. Hvis hun vil se dem i live, må hun holde kjeft. Dette blir starten på et høydramatisk kappløp med tiden, og både Oslogryta og vestlandsbygda er bakteppe for det hele.

Medrivende, som første bok, og man er spent på om gamle synder endelig kommer opp i dagen. Synes nok at første boka er hakket bedre enn denne.

Hele historien er uten tvil helt absurd. Her fortelles det om en kvinne som mer eller mindre er involvert i flere drap, i mistenkelige dødsfall, og likevel utnevnes hun til landets justisminister. Slikt kan ikke skje i virkeligheten!

Dette er hendelser som egentlig skjedde i forfatterens forrige bok «Alt er mitt». «Av mitt blod er på mange måter en tett oppfølging. Det kan være vanskelig å lese denne boka uten først å ha lest den forrige.

Handlingen her dreier seg først og fremst om justisminister Clara og hennes to tvillingsønner, Andreas og Nikolai. En kald kveld da moren kommer hjem fra arbeid, seint som vanlig, er guttene borte. Isteden finner hun et ark som på knudrete språk forteller at guttene er blitt kidnappet.

Ganske snart trekker Clara den konklusjon at det hele dreier seg om en familiesak. Det kan ikke være andre enn hennes egen mor som står bak. Det kan ikke være andre enn hennes egen mor som står bak. Moren har i årevis vært pasient på en psykiatrisk institusjon, men har nå sluppet ut. Det Clara ikke vet, er at moren hennes har vært i hovedstaden en periode. Ger har hun oppsøkt barnebarna og fått en god kontakt med dem.

Med jobbsjåføren sin drar Clara over til vestlandet (landsdelen hun selv kommer fra). Her på hjemstedet har familie flere gårder, hus, hytter, setrer etc. som må gjennomsøkes. Hun finner spor etter guttene, men de er tydeligvis blitt fraktet visere før hun dukker opp. Til slutt finner hun dem og moren (som naturligvis var den skyldige her). Men hva har skjedd med faren hennes i mellomtiden?

Clara vender tilbake til statsrådposten med en fortid enda mørkere enn før. Vil alle ugjerningene hennes til slutt komme for en dag?

Boka er lettlest, i og for seg spennende, men svært lite troverdig og rent ut banal.

Ikke helt troverdig historie, men lettlest og underholdende.

En skikkelig pageturner! Liker at hun alltid klarer å overraske meg. Hverken i denne eller forløperen klarte jeg å forutse slutten 😊

skriv lenkebeskrivelse her

Godt plott, god nerve og overraskende slutt - få med deg den første boken også!