Doerr fikk nesten hele boksalget i 2016 for sin "Alt lyset vi ikke ser" og her er han igjen med en ny el epico historico. Det er nesten så jeg ikke tør starte på den med Folletts og Falcones fallitt ferskt i minne.
Her er det hvertfall ikke noe tvil om at Doerr prøver veldig hardt for å gjenskape suksessen blant bokkjøperne og ca halvparten av anmelderne. Murstein - check. Tre ulike historier i tre ulike tidsepoker - check. En gresk komedie for å sy det hele i sammen - check. Ambisjonene er så høye at jeg ser for meg byen Jante fullstendig implodere.
Jeg kan forsikre at dersom en forfatter hadde kommet til Norheimsund i min oppvekst og proklamert at han arbeider i kategorien "episk", ville han blitt druknet i nærmeste grisetrau, som riktignok ville vært en historisk episk måte å sjekke ut på.
Uansett, problemet med den historisk episke sjanger, er kanskje ikke sjangeren i seg selv, men forfattere som Follett og Falcones, som ikke evner å tilegne sine karakterer meneskelige egenskaper. Det er Doerr ganske så mye bedre til og etterhvert klarer han også å overbevise om at de tre historiene er verdt papiret det er skrevet på.
Med en god flaske vin, eventuelt bare vin (det er altså viktigere at det er vin, og nok, enn at den er god), kan en bli revet med og engasjere seg i sju århundrer med lesing av gresk kommedie. Jeg printer meg en nesten autentisk pasta carbonara for denne boken.
Fantastisk! En opplevelse og berikelse! En av de beste bøkene jeg har lest!