"Du tror du er så mye bedre enn oss. Det har du vel egentlig alltid gjort! Med den jævla strenge moralen din, ingen gutter, ikke noe alkohol." Stupekontroll, s. 50
For nesten ti år siden deltok jeg og en nær venn og samarbeidspartner på et seminar arrangert av IMDI (Integrerings-og mangfoldsdirektoratet). Vi var der å høre, men også for å holde et foredrag om integreringsprosjektene vi drev med og «filosofien» som lå til grunn for dem.
Vi snakket uten manus og med stor innlevelse, slik bare overbeviste og idealistiske unge mennesker kan. Og enda jeg har glemt det meste av hva vi sa, husker jeg ennå at vi summerte opp vår misjon med dette utsagnet: «Vi søker mest mulig å assimilere deltakerne på prosjektene våre i lokalmiljøet, gjøre Ali og Sofias tilstedeværelse på ulike arenaer i samfunnet så naturlig som mulig, så lite fokusert på hans og hennes «somaliskhet».» Vi ønsket for oss selv og for Sofia og Ali noe som overskred denne boksen, som brøt med forventningene.
I etterpåklokskapens klare lys vil en kanskje humre og si at målene våre bare var ugjennomførbare drømmer. At det verken er mulig eller hensiktsfullt å assimilere Ali og Sofia fullstendig, fordi en slik assimilering, altså en ledet en, unngåelig kom til å slette særegenhetene som gjorde dem hvem de var, noe som kom til å skape flere problemer enn det løste. Det tror jeg nå, men jeg gjorde det ikke den gang.
Les mer her: skriv lenkebeskrivelse her
