Viser 1 til 3 av 3 omtaler

Tusen takk, Øystein Stene, for at du en gang skrev en norsk zombieroman for voksne. Det finnes altfor få av dem. Det meste av norsk zombielitteratur er enten tegneserier eller skrevet for barn/ungdom. Denne boken var derfor en stor fornøyelse for meg å lese. Ikke bare fordi jeg i utgangspunktet er stor fan av zombier spesielt, men fordi boken er en frisk og eksotisk skapning innen norsk litteratur generelt, og fordi konseptet – slik jeg forstår det, og basert på min egen oversikt - er originalt i zombielitteraturen internasjonalt. De fleste zombiebøker (samt filmer og serier) er i første omgang actionpregede og apokalyptiske. I andre omgang fokuserer de på menneskelige forhold og menneskelig samhandling, tematiserer menneskelig samfunn og dernest dets reaksjoner på zombieutbrudd i flere av samfunnets nivåer. Med zombien følger gjerne et virus, altså en sykdom, og zombien anses med ett som en antimenneskelig, brutal, primitiv og farlig trussel for alle mennesker og menneskeheten for øvrig. Man kan paradoksalt nok argumentere for at de fleste zombiebøker ikke handler om zombier, men om mennesker og menneskelig overlevelse. Jeg skal ikke foreta en komparativ analyse av zombielitteraturen for øvrig og Zombie Nation her, men det er verdt å merke seg det som gjør Zombie Nation unik i sin sjanger: Zombie Nation handler først og fremst om zombier og et zombiesamfunn fra et zombieperspektiv. Språket er også nærmest spesialtilpasset et zombiesinn: stilen flyter som i et skjæringspunkt mellom det bokstavelige og abstrakte, det tekniske og det filosofiske. Resultatet blir som en opplevelse av å eksistere i et undrende limbo. Er det ikke der zombiene befinner seg, da: mellom det levende og det døde?

Mennesker er nødvendigvis en del av denne verdenen (uten sammenligning får man jo ikke noe perspektiv), men her både utforskes og utvikles forholdet mellom mennesker og zombier. For min del ga dette perspektivet meg en filosofisk oppvekker; Ved å lese om zombiene på denne måten, ved å observere deres samfunn og lese meg inn i et liv som zombie lærte jeg faktisk mer om det menneskelige samfunn og meg selv som menneske. Boken har i tillegg en struktur som gjør den interessant og spennende å lese, fordi den veksler mellom å informere om den historiske bakgrunnen til zombiesamfunnet og om livet til hovedkarakteren.

I mine øyne lykkes Øystein Stene med sin modne tilnærming til zombiene, som kan appellere både til de som liker zombier, og til de som egentlig ikke liker zombier. Han presenterer en ny type zombie: den seriøse, tenkende og siviliserte zombien. Han viser oss altså at zombier ikke bare er zombier. Han viser oss at vi kan forestille oss dem som noe annet enn et primitiv og brutalt vesen: som noe mer nyansert og selvstendig - noe som lar oss se oss selv i et nytt lys.

Konklusjon: Anbefales!

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Jeg er ikke spesielt glad i zombier. Vemmeligere skapninger skal man leite lenge etter. Men når jeg likevel skulle prøve meg på zombie-sjangeren var Zombie Nation, et norsk alternativ, et naturlig valg. Zombie Nation er mitt første møte med Øystein Stene, som har hele fire romaner, en tegneserie, en rekke kortfilmer og en spillefilm på samvittigheten.

Hovedpersonen i Zombie Nation er Johannes van der Linden. Johannes våkner opp på zombiøya Labofnia i Nord-Atlanteren en dag i 1989. Lemmene er stive, koordinasjonsevnen dårlig. Hvor han kommer fra og hvordan han kom dit har han ingen formening om. Som en foreløpig løsning innkvarteres han hos en viss Pedro og settes til å arbeide i Labofnias byarkiv. Det passer han egentlig utmerket, for Johannes er en vitebegjærlig zombie. Ikke bare lurer han på hvem han er og hvor han kommer fra. Han lurer også på hvorfor han er så kald og følelsesløs. I byarkivet finner han en hel masse informasjon om Labofnia, og det blir snart klart at menneskene siden dag én har forsøkt å skjule øyas eksistens for menneskeheten…

Zombie Nation er memoarene til Johannes van der Linden, og historien er skrevet ned i etterpåklokskapens lys. Hvert kapittel innledes med generelle faktaopplysninger, og mens denne delen oppsummerer Labofnias og zombienes historie, forteller Johannes sin egen historie i memoarene sine. På denne måten får vi både det personlige og det historiske perspektivet. Det jeg likte best med boka er alle konspirasjonsteoriene og den sømløse måten zombiemytene er integrert i fortellingen på. I tillegg synes jeg at det var kjekt å se historien gjennom zombiens øyne. Det som er spesielt med Zombie Nation er at zombiene her er ofre. I denne boka har menneskene fått tildelt skurkerollen. Fremmedfrykt må kunne sies å være et sentralt motiv i denne boka, som for øvrig er mye bedre enn forventet. Noen lykkelig historie er det ikke, imidlertid er den forbausende fengende. Ja, Zombie Nation er zombieromanen for deg som hater zombier! Kanonbra bok! Anebefales varmt!

Opprinnelig publisert i Karis bokprat

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Denne likte jeg utrolig godt! Det handler om å leve som en zombie, for en forbannelse! Hvordan i all verden skal man takle det?! Bra skrevet og spennende handling, les denne.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Sist sett

Thomas Røst StenerudTone Maria JonassenTine SundalVannflaskeCamillaSynnøve H HoelCathrine PedersenHarald KlillianerHeidiDagfinn JakobsenKirsten LundAnniken BjørnesTove Obrestad WøienDolly DuckAnn ChristinRufsetufsaGretheFIngeborgKristine LouiseGodemineAgnesTone SundlandVibekejunieBerit B LieAnne Berit GrønbechTor Arne Dahlingar hPiippokattaHilde Merete GjessingSolveigVanja SolemdalStig TÅsmund ÅdnøyPär J ThorssonMorten JensenTore HalsaBenteJarmo Larsen