Bokelskere.no

En meget spesielt skrevet bok, om det å leve i Iran, landet der man hele tida må passe seg for moralpolitiet, som kan finne på å arrestere folk som ikke er sømmelig påkledd, og man kan bli torturert, idømt piskeslag og lange fengselsstraffer for litt synlig (syndig) hud eller hår. Ansikt og hender kan være synlige, ingenting mer skal synes i de ultrareligiøse ayatollaenes rike.
Soudabeh Alishahi er en norskiransk forfatter som kom til Norge i 2001 og ble Oslos første fribyforfatter samme år, og opplevde selv å bli kastet i fengsel i Iran.

Historien hun forteller om i Smil, tok det lang tid for meg å lese. Jeg var nødt til å ta pauser fra boka og lese andre bøker innimellom. Antagelig kom det av at sidene var så veldig tettskrevet og handlet om mennesker som var så innmari skravlete og snakket og snakket side opp og side ned, på en slik måte at det til tider ble litt for mye for meg.
Det ble mye å fordøye.
Men nå er jeg glad for at jeg har fullført boka. Historien har et budskap. Mennesker som kjemper for å beholde selvrespekten, livet, anstendigheten og verdigheten etter å ha vært gjennom krigstilstander og revolusjon i et nådeløst og gjennomkorrupt land.

Hovedpersonen Partow, bor utenfor Teheran med mannen Jones og svigerfaren Haji Barat. Jones er alvorlig psykisk skadet etter tortur i fengselet. Faren Haji Barat er krigsskadd og invalid. Afghaneren Soleiman, som blir ansatt for å ta seg av Jones og Haji Barat mens Partow er på jobb, er den andre hovedpersonen, han og Partow veksler mellom å være fortellerstemmen gjennom boka. Soleiman har nemlig skrevet dagbok, og denne dagboka får Partow tak i, og hun begynner å lese om alle hemmelighetene til Soleiman.

En meget spesiell bok, som sagt, men absolutt verdt å bli lest.