Her er det spenning hele veien, og møtet med Vibeke Olden er et godt møte. Godt var også gjensynet med politiførstebetjent Håkon Haakonsen. Jeg kommer garantert til å lese neste krim som kommer fra Bjerkli, også.
Denne gangen ble jeg imidlertid også litt skuffa, eller mer lei meg, kanskje? Som pårørende på rusfeltet og som en som har som jobb å snakke med andre pårørende, skulle jeg så inderlig ønske at rusavhengige i bøker ikke alltid kom fra dårlige hjem, der man nærmest kaster ut ungen sin på gata fordi hen ikke passer til interiøret. Jeg vet at jeg er sår på dette av personlige grunner, men opplever likevel at på dette feltet er boka med på å bekrefte de fordommene jeg jobber med å avkrefte hver eneste dag. Men altså - også med mitt hjertesukk til slutt: Dette er ei god bok. Liker du krim, synes jeg du skal lese den.
Jeg har likt alle bøkene til Bjerkli og denne er intet unntak. Det er noe med måten å skrive på som gjør at man suges inn i historien og miljøet og blir der til siste slutt. Selv om jeg skjønte mesteparten av plottet underveis følte jeg fortsatt på psykologisk spenning. Vil gjerne ha flere bøker med Håkon.
Den eneste fordelen med å være så forkjølet at jeg var hjemme fra jobb er at jeg da fikk tid til å lese denne uten å være nødt til å ta pauser! Hennes beste så langt synes jeg, første i en ny serie kanskje? Håper det!
Dette er bok nummer fire om politioverbetjent Håkon Haakonsen og hans team. Den kan fint leses frittstående.
Etter Kodal-trilogien så har mange fått opp augene for forfatter Myriam H. Bjerkli. Nå er ho ute med ny bok, og ho skuffer ikkje denne gangen heller.
Enkelte forfattere treffer virkelig med språket sitt, som gjer at ein berre synker inn i universet deres. Som Horst, Nesbø, Lindell og også Bjerkli her, for å nevne nokre.
Dette er krim med psykologiske element. Ei kvinne føler seg forfulgt og iakttatt. Men kva er realiteten, og kva er menneskesinnets oppspinn? Det ligg ein nerve gjennom heile historien. Og dette er berre ein av fleire virkelig gode og spennende bi-historier.
Språket er fantastisk, miljøskildringene rundt Sandefjord og Larvik er strålende, og med korte kapitler, sitrende spenning og eit psykologisk spill, er denne boka ein page-turner av rang.
Ei bok og ein forfatter eg virkelig varmt kan anbefale videre.
BOKOMTALE: Engelens fall av Myriam H. Bjerkli. Leseeksemplar fra Strawberry Publishing.
Vibeke Olden, som jobber i barnevernet i Larvik, opplever rare ting. Telefonen ringer, men det er ingen der. Hun ser skygger, hører lyder og parfymeflasken hennes forsvinner plutselig. 17 årige Angela, som er prostituert, blir meldt savnet da hun ikke dukker opp i leiligheten sin i Sandefjord. Politiførstebetjent Håkon Haakonsen graver i saken, og det han finner ut kommer som en overraskelse - iallefall for noen.
Handlingen er lagt til Sandefjord og Larvik. Det er alltid stor stas når man kjenner stedene, slik at man lett kan se det for seg. Når historien i tillegg er god, og språket levende og lett - så kan det jo ikke bli bedre. Få med deg denne!